iTromsø mener:

Svekket, men ikke straffet

Regjeringens vaksinefordeling har vært upopulær i mange kommuner, men velgerne har så langt ikke straffet Høyre i Troms.

TEGNING: Odd Klaudiussen 

leder

I midten av mai bestemte som kjent Regjeringen Solberg å skjevfordele koronavaksinene. 24 kommuner rundt Oslo-området skal gjennom noen utvalgte uker få en forholdsmessig større andel av vaksinene enn hittil normalt. Vaksinefordelingen har utløst en rekke høylytte diskusjoner både nasjonalt og lokalt. Enkelte har sågar hevdet at den omstridte ordningen vil gi Høyre det endelige banesåret – flere måneder før valget.

En partimåling gjennomført av Norstat for NRK i slutten av mai, mens vaksinediskusjonen pågikk på sitt mest voldsomste, viser likevel ingen klare tegn til at vaksinehåndteringen har rammet Høyre i stor grad. I hvert fall ikke her i Troms.

Én årsak kan være at store deler av velgerne faktisk er blitt vaksinert, eller i det minste har fått en dato for vaksinering. At valgdagen først er i midten av september, på en tid da vaksineringen etter alt å dømme er i en sluttfase for alle grupper, vil trolig gjøre spørsmålet om fordeling av enda mindre betydning.

Om vaksinefordelingspolitikken ikke har hatt den store sprengkraften for velgerne i nord, sliter Høyre like fullt med å skulle matche valgresultatet for fire år siden (20,5 prosent). Den siste tidens koronahåndtering har neppe bidratt til å styrke partiet, og det kommer på toppen av at det styringstillegget regjeringspartiene nøt godt av under pandemien nok heller er erstattet med regjeringsslitasje. Sett opp mot tilsvarende måling i april, er oppslutningen rundt Høyre i Troms status quo (16,8 prosent), som er godt bak partiets oppslutning nasjonalt.

Det er i dag lite som tyder på at Erna Solberg skal kunne innta Kongens bord for en tredje regjeringsrunde etter stortingsvalget. De øvrige regjeringspartiene, KrF og Venstre, kaver etter å komme seg opp mot og over sperregrensen. Samtidig sliter Frp på borgerlig side. Partiet ser ikke ut til å ha fått noe løft som følge av Sylvi Listhaugs overtakelse som partileder i begynnelsen av mai, snarere tvert imot.

I Troms er situasjonen forverret ytterligere siden forrige måling, og Frp må nå kjempe beinhardt fram mot valget for ikke å miste sitt ene stortingsmandat til et relativt stabilt SV. Listetopp Per-Willy Amundsen forklarer det med regjeringsslitasje, men det er nå halvannet år siden Frp faktisk satt i regjering, og livet i opposisjon ser ikke ut til å ha hjulpet partiet oppover meningsmålingene.

I særlig grad taper Frp mange tidligere velgere til Senterpartiet. Tirsdag var partileder Trygve Slagsvold Vedum i Tromsø for å lansere partiets politiske plan for Nord-Norge. Og Vedum kom som ventet ikke nordover uten lovnader: Flere statlige arbeidsplasser, skattefritak, opprustning av fylkesveiene, realisering av Nord-Norgebanen, rimeligere fly- og fergepriser.

Listen over ønskede tiltak i nord er lang og til dels urealistisk. At partiet valgte Nord-Norge som reisemål kan imidlertid vise seg som et smart trekk. Siden sist stortingsvalg har partiet fosset ytterligere fram ved å kapre velgere fra nær sagt alle andre partier med sitt distrikts- og antisentraliseringsopprør. Den siste Norstat-målingen viser likevel at partiet nå kan ha nådd en – i hvert fall foreløpig – topp. I både Troms og Nordland har partiet måtte tåle en liten tilbakegang, i Finnmark en ganske betydelig en.

Senterpartiet kan riktignok fortsatt skilte med å være det største partiet i både Finnmark og Nordland. I Troms har imidlertid denne partimålingens vinner, Arbeiderpartiet, på marginalt vis gjenerobret posisjonen som det største partiet. Viktigere for Arbeiderpartiet det likevel at partiet, med en fremgang på 5,3 prosentpoeng siden forrige måling, ligger an til å gjenerobre sitt andremandat tilbake fra Senterpartiet. Arbeiderpartiet er nå tilbake på samme nivå som ved valget i 2017. Det var til gjengjeld et elendig valg for partiet, der de så vidt klarte å berge to stortingsmandater.

Meningsmålinger er ikke valg, store velgermasser er fortsatt usikre på hvilket parti de skal stemme på. En lang valgkamp gjenstår – en valgkamp som ingen partier vet med sikkerhet hva vil kunne by på. Og ikke minst, hva den vil bety for velgernes oppslutning rundt de enkelte partiene.

Valget til høsten later uansett til å bli en real triller. I Troms skal mye skje om ikke Ap, Sp og Høyre stikker av med minst ett mandat hver, mens de to siste mandatene er høyst usikre, der det ligger an til å bli et skikkelig bikkjeslagsmål mellom fløyene og partiene. Det er et godt tegn for spenningen og interessen for valget i månedene fremover. La oss håpe det gir positive utslag for valgdeltakelsen, for nå kan hver stemme bety mye.