Totalt har de aktuelle bedriftene i nord mottatt 3 millioner kroner i offentlig koronastøtte, mens rundt 40 millioner kroner er blitt utbetalt i utbytte, viser en undersøkelse iTromsø har gjort.

Det er ikke noe galt i at eiere av godt drevne selskaper får utbetalt utbytte. Tvert imot er dette viktig for at investorer skal engasjere seg i selskaper og slik skaper arbeidsplasser. Det er selvfølgelig heller ikke noe galt i at selskaper som sliter økonomisk mottar berettiget koronastøtte. Den økonomiske kompensasjonen har for mange vært tvingende nødvendig.

Det er kombinasjonen av disse to handlingene – støtte og utbytte – som blir høyst umusikalsk. Også i de tilfeller der støttebeløpet ikke er de største.

På landsbasis er milliarder av offentlige kroner blitt brukt til å støtte bedrifter under pandemien. Samtidig er det mange andre bedrifter, ikke minst nystartede, som har falt helt utenfor alle støtteordninger. Selv om behovet har vært stort og veldokumentert.

Gjennom pandemien er også flere hundre tusen arbeidstakere blitt permittert og arbeidsledigheten økt betydelig. Ved oppstarten av sommerferien står mange med lite eller ingen feriepenger på konto.

Tidligere i år ba finansminister Jan Tore Sanner bedriftene om å utvise moderasjon og solidaritet med den vanskelige situasjonen mange står oppe i. Han avviste imidlertid bruk av lovverket for å begrense utbetaling av utbytte fra bedrifter som har mottatt koronastøtte.

Selv om slik praksis altså er lovlig, er den like fullt uakseptabel. Den gir unektelig en følelse av umoralsk forvaltning av fellesskapets midler. Signaleffekten er mildt sagt dårlig overfor alle som har slitt stort økonomisk som følge av nedstengingen – både bedrifter og private husholdninger.

Heldigvis er det enkelte bedriftsledere og -eiere som forstår dette, og som har innsett at eierne ikke kan berikes samtidig som man henter inn offentlig krisestøtte. Det fins flere eksempler på selskaper som har søkt støtte, men deretter sett at behovet for pengene har endret seg – og derfor trukket søknaden. Avfallsfirmaet Perpetuum Mobile i Tromsø er blant disse.

Andre har mottatt støtte, men valgt å betale den tilbake, rett og slett fordi de økonomiske forutsetningene har endret seg – da til det bedre.

Flere selskaper bør åpenbart vurdere å følge etter. For når staten går inn med krisestøtte og henter midler fra samfunnets felles pengesekk, bør det selvfølgelig gå til å hjelpe selskapene over «kneika» og bidra til å redde arbeidsplasser.

Å gjøre eierne rikere er åpenbart ikke en del av den pågående samfunnsdugnaden. Det må bedriftseierne og styrene i de ulike selskapene som har fått støtte ta hensyn til når de behandler sine årsregnskaper. Det handler om kort og godt om rettferdighet og anstendighet i næringslivet.