Bakgrunnen for ønsket om forbudet, er at Strandtorget skal tilrettelegges for barn, med ny og stor lekeplass, samt en utvidelse av hele området. Ideen til Sollund er tuftet på lover i Sverige, der de har innført røykeforbud på alle bussholdeplasser, utendørs idrettsområder og lekeplasser.

Også regjeringen i Norge sendte denne uken ut et forslag om å utvide røykeloven mot den svenske modellen, og Sollund mener at Tromsø kommune må ta tak og hasteinnføre et utvidet røykeforbud i sentrum.

Det er ingen grunn til å betvile de åpenbare sammenhengene mellom røyk og kreft. Ifølge Kreftforeningens egne tall er det så mange som 6.000 nordmenn som dør hvert eneste år som en direkte følge av røyking. Det er selvsagt høye tall. At barn i størst grad bør skjermes for røyk er også åpenbart. Likevel er det flere aspekt ved dette lovforslaget som skurrer.

Leder for kommune- og byutviklingsutvalget i Tromsø kommune, Tone Marie Myklevoll, stiller heldigvis noen betimelige spørsmål rundt dette, samtidig som hun er positiv til å se nærmere på forslaget. Én sak er prinsippet om at frie byrom skal være for alle. Det er et viktig ankepunkt. Det er heller ikke slik at det sitter masse voksne folk midt mellom barna i lekestativene og blåser røyk på dem. Folk er mer fornuftige og hensynsfulle enn som så.

Dernest er det på sin plass å spørre hvordan man mener dette skal håndheves i praksis. Skal politiet patruljere sentrum og skrive ut bøter til røykere de mener befinner seg innenfor «forbudssonen»? Og i tilfellet: er dette noe man mener politiet bør prioritere foran andre gjøremål?

Røykeloven har vært en vinnersak på enormt mange felt, og i dag finnes det knapt noen som vil reversere den. Det var da hotell- og serveringsbransjens fagforeninger kom på banen og påpekte at deres medlemmer var direkte helseskadelig rammet av innendørs røyking, at opinionen virkelig endret seg fra nei til ja (til innføring av loven). Hensynet til andres helse var – og er – viktigere enn enkeltindividets frihet til å røyke.

Det er et flott prinsipp, men da må man ikke misbruke det til også å gjelde områder der helsegevinsten kun vil være av symbolsk karakter, og der gapestokkmentalitet og overformynderi mot røykere kjennes nærliggende.

Hvis røykeloven også skal gjelde utendørs, må den først og fremst gjelde på steder der folk er nødt til å oppholde seg i kortere eller lengre tid, for eksempel på bussholdeplasser og på områder med umiddelbar tilknytning til offentlige bygninger. Det støtter vi fullt ut. Å innføre røykeforbud på et utendørs torg er noe ganske annet, og synes både unødvendig og i tillegg umulig å håndheve.