Partiet har aldri vært over 22,3 prosent ved noe stortingsvalg i Troms. Det var ved valget i 1993, rett i forkant av EU-avstemmingen. Dermed fortsetter de å fosse fram i nord, etter det som nesten var en tredobling av oppslutningen ved forrige stortingsvalg (fra 6,4 til 15 prosent).

Standhaftig markering av en forakt for sentralmaktas tvangsgjennomføringer av upopulære reformer og sammenslåinger, en gjentakende motstand mot avgifter, dyrt drivstoff og såkalt «bilskam», repeterende oppmerksomhet på elendige fylkesveier og en tydelig stemme for å bygge Nord-Norgebanen er bare noen av forklaringene.

Men alt henger sammen med alt, som Aps landsmoder Gro Harlem Brundtland sa. Sps vekst må også sees i sammenheng med et Høyre som faller som en sten, både her i nord og på landsbasis. Erna er den lengstsittende statsminister fra Høyre gjennom alle tider, men de knapt åtte årene har kostet. I en meningsmåling for VG som ble presentert i går falt partiet til under 20 prosentpoeng, som indikerer at Høyre har mistet støtten fra drøyt 250.000 velgere på bare fem måneder. Det er alarmerende tall.

Med en smørblid og smått seierssikker Jonas Gahr Støre på turné på Senja, skulle man tro at Ap også skulle være en selvsagt vinner her. Dagens meningsmåling for Troms, gjort av Norstat for NRK, er imidlertid en heller dyster lesning for Støre & co., der Ap med sine 22,4 prosent mister ett av sine to mandater.

Det siste er i så fall, om dette skulle bli valgresultatet, helt krise sett med Troms Aps øyne, om Støre er en aldri så stor favoritt til statsministerposten. Etter åtte år i opposisjon, med den blåeste regjeringen landet noensinne har sett, er dette på grensen til historisk svakt. Bunnåret 2001 (22,1 prosent) nærmer seg med faretruende skritt.

Martin Henriksen og Cecilie Myrseth vil ha problemer med å bortforklare egen innsats her. Skulle valget ende med en halvering av Aps representasjon på tromsbenken, står det til stryk fra velgerne, gitt de faktiske forhold. Henriksen tar uansett ikke gjenvalg, men ville – med dagens måling lagt til grunn – uansett ha mistet plassen sin. Hans arvtaker, Nils-Ole Foshaug, står dermed i fare for ikke å komme på tinget overhodet.

Myrseth har markert seg godt i både lokale medier og riksmediene, men som fiskeripolitisk talsperson har hun nok likevel blitt overdøvet av SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som allerede i forrige runde hadde skaffet seg et slags eierskap på saksområdet, og som mange for fire år siden regnet som en opplagt kandidat til å bli ny fiskeriminister, på et tidlig tidspunkt i valgkampen, der Støre fortsatt var favoritt til å vinne.

Fylkesnes kom ved sist valg inn på Stortinget som fylkets ene utjevningsmandat. I dagens måling er partiet inne som ett av fylkets faste mandater. De øvrige fordeler seg på Ap, Sp, Frp og Høyre med ett hver. Det er likevel på det rene at flere enn Ap har grunn til å kjempe med nebb og klør for å beholde sine direktemandater. Også Frps faste mandat står på spill. April-målingen fra Norstat ga Sp to faste mandater.

Det går mot en thriller av et valg i Troms. Fortsatt er det mange velgere som ikke har bestemt seg og som er usikre på hva de skal stemme. Andre har dessuten tvilt seg fram til et partibytte. Valgkampen i måneden som kommer vil derfor bli en intensiv kamp for hver eneste stemme. En kamp om hver eneste velger som ennå sitter på gjerdet, eller som kanskje kan hentes tilbake.

Alt tyder på at små bevegelser blant velgerne i Troms vil kunne gi store utslag når mandatene til det neste storting skal fordeles. Selv om mange mener at kampen om statsministerposten allerede er avgjort, er det en fryktelig spennende måned vi nå har foran oss her i Troms, for her det lite som er avgjort, og mye som kan vippe fram og tilbake.