Jo mer boligprisene øker, desto verre blir det for folk med vanlig inntekt å bli boligeier. I Tromsø kunne en sykepleier med snittinntekt på 575.000 kroner bare kjøpe 12 prosent av boligene som ble lagt ut for salg første halvår i år, viser oversikten som Eiendom Norge la fram tidligere denne uken. Til sammenligning lå tallet i fjor på 16 prosent.
Aldri før har det vært verre å kjøpe bolig i Tromsø for folk med vanlig inntekt
Tromsø er nest verst etter Oslo-området. I de andre storbyene i Norge er boligmarkedet langt bedre for folk flest. I Trondheim, Stavanger og Bergen er andelen boliger folk flest kan kjøpe betydelig høyere, med henholdsvis 23, 30 og 26 prosent.
Aldri før har så få lønnsmottakere med vanlig inntekt kunne bli boligeier i Tromsø. Det er høyst problematisk, og det avdekker noen store utfordringer denne byen i stadig sterkere grad står overfor. En by i vekst som ligger på en liten øy har noen selvsagte utfordringer når det kommer til boligmarkedet, men det er også meget dyrt å bo både på fastlandssiden eller i relativ sentrumsnærhet på Kvaløya.
For unge i etableringsfasen, aleneforsørgere, enslige og lavtlønnede er dette mer enn utfordrende, ikke minst dersom man ikke har bemidlede foreldre til å hjelpe.
Bruken av den nasjonale standarden «sykepleierindeksen» burde også få noen alarmer til å ringe her i kommunen. I Tromsø kommune er det over 2.000 årsverk sykepleiere (inklusiv jordmødre). Vi utdanner dessuten stadig nye her i byen. At nesten 90 prosent av sykepleierne – og mennesker i tilsvarende situasjon som er i full jobb etter endt utdannelse – ikke har råd til egen bolig i denne kommunen, burde bekymre.
Boligmarkedet lever sitt eget liv, med stadig galopperende – og for mange helt umulige – priser her i Tromsø. Resultatet er at byen fremover står i fare for å miste verdifull og etterlengtet kompetanse. Denne situasjonen vil også på lang sikt gjøre byen mindre attraktiv for unge mennesker.
Nye måter å kjøpe bolig på må derfor videreutvikles. «Leie for eie» og deleie er noen eksempler. Høyere beskatning av sekundærboliger er også et mulig tiltak, som også har relativt bred, politisk oppslutning.
Kommune, større utbyggere og boligbyggelag har en felles interesse i at de mange som sliter med å oppfylle boliglånsforskriftens krav til egenkapital og lånesum, får en mulighet til å komme seg inn på byens boligmarked.