Det er ikke første gangen han ytrer seg om Ishavsbyens mest profilerte fugler. Tidligere i sommer var politikerveteranen ute og foreslo at vi skulle begynne å gi måsene p-piller, en nyhet som spredte seg langt utenfor kommunens grenser og landsdelen, og som gikk sin seiersgang i sosiale medier, om enn som ufrivillig underholdning. Men problemet med måsen er ment seriøst, og Pedersen gir seg ikke.

Gjennom et privat forslag ber han byens folkevalgte i Tromsø kommunestyre om å ta stilling til mulige tiltak for å «redusere måseplagen i Tromsø». I første omgang ønsker han at byens politikere vedtar at byen faktisk har et måseproblem, som følge av et stort antall måser som bygger reir og hekker i byen. Pedersen ber videre kommunedirektøren om å utarbeide et saksfremlegg for kommunestyret.

Ifølge Høyre-nestoren hører «måseplagen» inn under det lokale miljøvernet, som er kommunens ansvarsområde. Han understreker at saken både bør og kan behandles av kommunestyrets valgte representanter, og påpeker at måsene utgjør en helsetrussel for spredning av salmonella og E. coli, og sier at det er særlig tre måsearter som er problemet; gråmåsen, fiskemåsen og krykkja, mens han understreker at den siste, og bare den siste, er rødlistet.

Pedersens poeng er lett å skjønne for de tobeinte av oss som ferdes ofte i sentrum. For det er mye måser der. Og det er ikke bare koselig. Tiltak med å gjøre avfallsdunker utilgjengelige for fuglene, skilt og kampanjer for å få folk til å slutte å mate dem osv. er prisverdige og riktige. At kommunen samarbeider med Norsk institutt for naturforskning for å få hjelp er også bra. For dette er et arbeid som må gjøres forskriftsmessig rett.

Krykkja utgjør et betydelig støy- og skittproblem for dem som er nærmeste nabo til reirene, men det er en rødlistet og fredet fugleart, så det er ikke bare å fjerne dem heller. Og hadde Gunnar Pedersen tatt seg bryet med å sjekke fakta, ville han fått med seg at også fiskemåsen er rødlistet. Gråmåsen står sågar i fare for å bli det.

Derfor er det ikke bare å fjerne reir og gi dem p-piller, som han tidligere har tatt til orde for. At de som oftest bare bygger reirene opp igjen, samt at det grenser mot ren miljøkriminalitet og bedrive artsreduserende adferd, er også verd å registrere.

Problem med lukt og støy, samt aggressiv adferd fra bymåsen, må mer enn gjerne tas tak i. Vår egen omgang med søppel og avfallshåndtering er også en del av dette. Å snakke om dette som «terror», at fuglene bedriver «overfall» og indikere måsene er i ferd med å «ta over» byen, er derimot alarmistiske feilspor.

Det er også lurt å sette seg inn i enkle faktasjekk om hvilke arter som er rødlistede, når man først uttaler seg om det. Og man bør overlate til eksperter, med utdannelse innen sine fagfelt, å uttale seg om eventuelle helseskadelige følger av fuglers nærvær, samt utarbeide forslag som bedre kan gjøre byen levelig for både mennesker og fugler.

Vi må heller ikke glemme at Tromsø er en by på ei øy ved kysten.