Kort oppsummert foreslår regjeringen at reglene om avskrivninger og friinntekt i særskatten for petroleum fra 2022 erstattes med umiddelbar utgiftsføring av investeringer (såkalt kontantstrømskatt).

– Omleggingen vil gjøre skattesystemet for olje- og gassvirksomheten bedre tilpasset utviklingen på norsk sokkel i årene fremover. Endringene vil innebære at skattevilkårene blir strammere og virker mer nøytralt på investeringene. Vi trenger petroleumsnæringen med på laget – og det gjør vi best hvis vi gir forutsigbarhet og stabile rammebetingelser som er godt tilpasset en moden norsk sokkel, uttalte finansminister Jan Tore Sanner (H), på en hasteinnkalt pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

Med seg på laget hadde han olje- og energiminister Tina Bru (H), klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Det er i realiteten leterefusjonsordningen de her ønsker å korrigere og endre, der den norske stat garanterer og betaler for leting etter nye oljeforekomster, i bytte mot en høy skatt når funnene anses som lønnsomme og genererer utvinning. De mest ivrige petroleumsentusiastene vil nok se på dette som at staten kapper navlestrengen til næringen.

Ordningen, som ble innført helt tilbake i 2005, har gitt leteselskaper som ikke har gått med overskudd muligheten til å få refundert skattefradraget for letekostnader allerede året etter. Målet med ordningen var flere selskaper og større mangfold på norsk sokkel, som dernest skulle bidra til økt petroleumsaktivitet og til slutt mer penger i statskassa.

Ordningen har vært omstridt, ikke minst siden den har gitt en voldsom investeringsglød inn i petroleum, foran andre næringer. Det er også vanvittige summer norske skattebetalere indirekte har betalt tilbake til ulønnsomme firma.

Tross formaninger om at dette utspillet ikke er oljemarinert valgflesk, at dette heller er noe de har tenkt og planlagt lenge, at utspillet bar i seg så børssensitive opplysninger at de har måttet holde tett helt til i går, er det vanskelig å se på utspillet som annet enn en taktisk manøver inn i valgkampen, en nokså overraskende sådan.

Ikke minst er det oppsiktsvekkende at Høyres landsmøte stemte ned et forslag om det samme, fra Unge Høyre, så sent som i vår. Utspillet tirsdag har da også vekket mange reaksjoner, der støtte fra sjeldent hold og motstand fra forventet hold kom nokså kjapt.

Det er ikke ofte miljøbevegelsen har roset denne regjeringa, men her har ikke oppvendte tomler latt vente på seg, til alle tre regjeringspartiene. På den andre siden er Frp tilsynelatende rasende, mens det nok var flere der i gården som jublet for muligheten til å fremstå som det eneste partiet fram mot valgdagen som ønsker å gi full gass for norsk olje og gass.

Og midt mellom der er Arbeiderpartiet elegant satt i klem, der Jonas Gahr Støre bare kunne love at dette var noe de måtte se på, vel vitende om at LO og flere av partiets medlemmer har stått last og brast ved leterefusjonsordninga, og at dette kan plassere dem i klimaskyggen.

Nå er det foreløpig ingenting som har skjedd konkret. Dette skal først ut på høring, og det er flere skattetekniske finurligheter her som skal debatteres og justeres. Det som likevel er hevet over enhver tvil, er at synet på hvordan norsk petroleumsindustri skal driftes i årene fremover er i ferd med å gjennomgå et hamskifte, også i de politiske leire der det før så statisk ut.