Ifølge leder Katrine Aursand i Utdanningsforbundet Tromsø er tromsøskolen i ferd med «å rakne». Det er sterke ord som brukes fra lærerne for å beskrive situasjonen, men det er ord som nylig ble ledsaget av nok en formell bekymringsmelding, denne gangen til kommunen.

Det er ikke lenge siden Utdanningsforbundet også sendte inn en bekymringsmelding til Statsforvalteren, for brudd på opplæringsloven, etter at kommunen hadde kuttet 36 millioner kroner i skolen. Statsforvalteren konkluderte da med at kommunen hadde brutt minstenormen for lærertetthet ved ni tromsøskoler, noe som førte til at nye kommunale midler måtte sprøytes inn. Før årets skolestart kunne kommunen dermed likevel oppfylle lovens minimumsnorm for lærertetthet.

At en kommune så vidt makter å oppfylle lovkrav, er neppe egnet til å begeistre lærerne, og kan da også kun sies å være en selvfølge. At det i tillegg har vært et vanskelig halvannet år – med mye usikkerhet, digital hjemmeundervisning og etter hvert også koronasyke elever – har ikke gjort situasjonen enklere. Et rekordhøyt antall tromsølærere skal ha vurdert å slutte i yrket. Ifølge en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet skal 50 prosent av lærerne tenkt på eller vurdert å skifte jobb.

Det er høyst bekymringsfullt, ikke minst hvis lærerne ønsker seg vekk fordi forutsetningen for å kunne gjøre en god lærerjobb ikke lenger er til stede. Over mange år har overforbruket i helse- og omsorgssektoren vært stort, noe som har resultert i kutt i skole og barnehager. Å nærmest skulle bli straffet for å utvise god budsjettdisiplin, er naturligvis frustrerende, ikke minst når dette over tid blir en slags normalsituasjon.

Det som tilsynelatende har fått det berømmelige begeret til renne over for mange lærere nå, er manglende pc-er til nye ungdomsskoleelever. Selv om nødvendig datautstyr er blitt sterkt forsinket på grunn av koronapandemien, er det nemlig bestemt at åttendeklassingene likevel skal gjennomføre nasjonale prøver digitalt.

Forslaget om at åttendeklassingene kan låne pc-er fra elever i trinnene over, for øvrig pc-er disse elevene har måtte forsikre at de ikke skal låne bort, vil ifølge Utdanningsforbundet bare føre til nye problemer, ved at de eldre elevene mister tilgang til sine digitale læreverk.

Frustrasjonen blir neppe mindre av at lærerne opplever at de stadig må bruke tid på teknisk support i stedet for undervisning og pedagogisk oppfølging av elevene, fordi kommunens IT-avdeling for tiden er kraftig underbemannet.

Alt lar seg sikkert løse, som det meste annet, og muligens har kommunedirektør Stig Tore Johnsen rett i at Utdanningsforbundet svartmaler situasjonen en smule. Kommuneledelsen forsikrer på sin side at de arbeider med en god og langsiktig plan for tromsøskolen.

Når leder i Utdanningsforbundet i Tromsø mener skolen er i ferd med å rakne, skyldes det neppe kun de konkrete sakene som har tårnet seg opp i det siste, men heller opplevelsen av stadig trangere vilkår for drive god undervisning, stadig færre ressurser til å ta seg av barn med læringsvansker og stadig nye oppgaver.

Utdanningsforbundet hevder at desperasjonen er i ferd med å bre seg blant lærerne. Om ikke annet så er dette først og fremst et kraftig signal som kommunens styrende politikere bør lytte til med største alvor. Manglende økonomiske rammevilkår i skolen, og eventuelle konsekvenser av dette, er til syvende og sist et politisk ansvar.

«Lærerne kan ikke huske sist noen sa at nå kommer det mer penger inn i skolen», påpeker Katrine Aursand i Utdanningsforbundet. Det er på tide at lærerne i Tromsø nå får en slik beskjed.