Det er nesten så man ikke tror det man leser. Under et åpent Facebook-innlegg skrevet av FpU-leder Emil André Taftø i Troms og Finnmark, der FpU-medlemmene av mange blir takket for sin innsats under valgkampen, velger førstekandidat for partiet i Troms i stedet å lange ut mot ungdomsorganisasjonen.

For i Per-Willy Amundsens hode er ikke FpU lenger til nytte for moderpartiet. Han hevder videre at ungdomsorganisasjonen ikke har bidratt med noe som helst i hans valgkamp. Ifølge Amundsen har ungdommene utviklet seg «til å ligne mer på Venstre enn Frp», og mener de – for å oppnå akkurat det – «har brukt alle virkemidler, som metoo».

Han fortsetter med følgende beskjed til ungdommene: «Dere trenger ‘voksenhjelp’».

At det er uenigheter internt i et parti er nærmest en naturlov, enten det gjelder konkrete saker, retningsvalg eller hvilke personer som er egnet til å bekle partiets ledende posisjoner. Enda mindre oppsiktsvekkende er det at det er uenigheter mellom moderpartiene og deres ungdomsparti. Men at en gjeninnvalgt stortingsrepresentant åpenbart ønsker å skrote sitt eget partis ungdomsorganisasjon, er på grensen til historisk.

I kommentarfeltet får Per-Willy Amundsen mange negative tilbakemeldinger for sine krasse utsagn mot sine egne. Men heller ikke i partiledelsen møtes Amundsen med forståelse. I sin tale på valgnatta takket som kjent partileder Sylvi Listhaug, som seg hør og bør, nettopp FpU for den innsatsen ungdomspartiet hadde lagt ned for partiet i forkant av valget. Og overfor VG understreker Listhaug at hun er helt uenig med sin partifelle fra Troms. Hun gjentar at hun er stolt av FpU-erne over hele landet.

Det er verdt å minne om at FpU – noe overraskende – ble landets nest største parti under skolevalget, både nasjonalt og her i fylket. Den valgkampen ungdommene førte, var med andre ord en valgkamp som åpenbart fant gjenklang blant de unge, inkludert Fremskrittspartiets yngste velgere. Valgkampen er en kamp om å få flest mulig av sine representanter inn på Stortinget, og årets innsats fra FpU inkluderte i så måte i aller høyeste grad også partiets listetopp i Troms.

De politiske ungdomsorganisasjonene er viktige for rekrutteringen av unge, politisk opptatte mennesker – både de som skal bli morgendagens politikere og de som er potensielle velgere. Men ungdommenes misjon er ikke – eller bør i hvert fall ikke være – å kopiere alle synspunktene til moderpartiene. Ei heller å si seg enig i alle deres vedtak, for ikke å snakke om utspill fra enkeltpolitikere.

Tvert imot ligger det nærmest i ungdomspartienes natur å utfordre moderpartiene sine, som kontinuerlig må utvikle politikken sin mot både nye tider og nye velgermasser. Derfor gjør de politiske partiene det lurt i å lytte til sine ungdommer. Per-Willy Amundsen gjør det motsatte når han i et av de lett aggressive innleggene påpeker at han var den første formannen i Troms FpU, og at han kun blir trist når han ser hva som er blitt skapt etter ham i ungdomsorganisasjonen.

Ungdomspartier trenger ikke «voksenhjelp», slik Per-Willy Amundsen hevder FpU har behov for. Og enda mindre trenger de 50-åringer som, etter å ha blitt gjenvalgt på Stortinget med ungdommens hjelp, i praksis ber dem alle pelle seg vekk og forlate partiet. En slik holdning bidrar neppe til å gjøre fremtidens Frp til et parti for folk flest.