iTromsø mener:

Lite tillitvekkende behandling av sentralkjøkkenet

For at politikerne våre skal kunne ta gode valg, er tilstrekkelig med informasjon og opplysninger rundt sakene en soleklar forutsetning.

TEGNING: Odd Klaudiussen 

leder

Mandag skulle politikerne i helse- og velferdsutvalget på ny behandle en sak om fremtidig organisering av sentralkjøkkenet i Tromsø, en tjeneste som i dag driftes av private ISS. Før sommeren var saken oppe til politisk behandling i formannskapet, og i tråd med forslaget fra administrasjonen vedtok et flertall at Tromsø kommune fra våren 2022 selv skal produsere og distribuere mat til omsorgsinstitusjoner og hjemmeboende pleietrengende, fra et sentralkjøkken på Mortensnes.

Saken kom aldri til behandling i kommunestyret. Like før den skulle endelig vedtas, ba nemlig administrasjonen selv om å få trekke den. Nå er saken utredet på ny, og i løpet av de fem månedene som er gått, er den reelle prisen for den planlagte kommunale overtakelsen skutt i været – fra et første anslag på 2,7 millioner kroner, til nesten det tidobbelte etter den nye, oppdaterte utredningen – 26,5 millioner kroner. Det til tross for at realitetene i saken er de samme.

Den administrative behandlingen er oppsiktsvekkende og lite tillitvekkende. Ekstra bekymringsfullt er det at en så slett saksbehandling kommer til syne i en kommunal sektor som i årevis har overskredet budsjettene, og dermed påført kommunen store økonomiske problemer. Kommunens siste økonomirapport viser at helse- og omsorgssektoren også i år styrer mot et stort – og stadig større – merforbruk knyttet til ordinær drift, nærmere bestemt godt og vel 66 millioner kroner.

Selv om prisen for et nytt kjøkken for Tromsøs eldre nå er tidoblet, vedtok likevel politikerne i helse- og velferdsutvalget mandag å gå inn for kommunedirektørens innstilling, altså ikke å fornye kontrakten til ISS, men heller opprette et kommunalt sentralkjøkken. Samtidig ga politikerne klart uttrykk for sin misnøye med og frustrasjon over hvordan denne saken er blitt utredet.

Reaksjonene er høyst forståelige. Det dårlige forarbeidet gjør det vanskelig å stole på at et vedtak om kommunal overtakelse faktisk er det mest hensiktsmessige. Til grunn for mandagens vedtak i helse- og velferdsutvalget ligger likevel et politisk håp om at det uansett vil lønne seg. «Jeg er usikker. Jeg er så skuffa over det første fremlegget. Det gjør det vanskelig å stole på dette», påpekte Høyres Anna Amdal Fyhn.

Kommunedirektør Stig Tore Johnsen har vedgått at den første utredingen ikke var god nok, mens helse- og omsorgsdirektør Magne Nicolaisen mandag måtte beklage det hele overfor politikerne. Han lovet at de ville ta lærdom av fadesen, slik at tilsvarende ikke skulle skje flere ganger. Det er selvsagt bra, og skulle da virkelig bare mangle.

De som er satt til å forvalte innbyggernes skattepenger, enten de jobber på rådhuset eller har verv som kommunepolitikere, møtes stadig med kritikk og misnøye, både i mediene og i møte med innbyggerne. Noen ganger er kritikken høyst berettiget, andre ganger ganske urimelig. Så lenge det fins valgmuligheter vil det alltid være uenigheter. Kun unntaksvis vil det kunne tas beslutninger som alle interesser er fornøyde med.

De store problemene oppstår likevel når valg tas på sviktende grunnlag: Når kartet ikke stemmer overens med terrenget – eller når politikernes beslutninger ikke er basert på tilstrekkelig fakta.