iTromsø mener:

Det er hensynet til pasientenes sikkerhet som må veie tyngst

Det er ikke urimelig å kreve at helsepersonell som jobber med eldre eller personer i ulike risikogrupper, er fullvaksinerte.

TEGNING: Odd Klaudiussen 

leder

NRK Dagsrevyen problematiserte nylig saken, der en kvinne opplevde at hennes gamle far ble smittet og døde etter å ha blitt smittet med korona av helsepersonell – i sitt eget hjem. Den gamle mannen var selv fullvaksinert, men tålte ikke belastningen ved å bli utsatt for smitte fra pleieren i hjemmetjenesten, som ikke hadde vaksinert seg.

Eldreombud Bente Lund Jacobsen mener det bør settes som krav at helsepersonell som behandler eldre, er fullvaksinerte. Det er et fullt forståelig krav, selv om det også reiser noen problemstillinger.

Først skal det understrekes at vaksinasjonsgraden er høyere blant ansatte i helsetjenesten enn blant den norske befolkningen ellers. Det er derfor grunn til å tro at ansatte på landets sykehus, sykehjem og i hjemmetjeneste generelt har en høy grad av tillit til det norske vaksinasjonsprogrammet.

Det er garantert ulike årsaker til at rundt en av ti i helsevesenet fortsatt ikke er fullvaksinerte. Det kan være gravide som ønsker å utsette vaksinen til etter fødsel. Det kan være personer som allerede har hatt covid-19-sykdom og som venter på en vaksinedose. Men også på sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten er det de som har tatt et aktivt valg om ikke å la seg vaksinere. Dette er vanskelig å forstå.

I en tidlig fase av vaksineringsarbeidet var helsepersonell blant de første i vaksinasjonskøen. Av gode grunner. På vårparten fikk de derfor den første tilgjengelige vaksinen, AstraZeneca-vaksinen, en vaksinetype som ganske raskt ble tatt ut igjen av det norske koronavaksinasjonsprogrammet. Årsaken var at bekymringsfullt mange yngre personer, flere av dem kvinner, pådro seg alvorlige bivirkninger. Fire av tilfellene hadde dødelig utfall.

Man kan ikke se bort fra at de tragiske hendelsene, som først og fremst rammet helseansatte, kan ha skremt enkelte i denne sektoren. Folkehelseinstituttet vurderte jo tross alt risikoen for å dø ved å la seg vaksinere med AstraZeneca-vaksinen til å være større enn risikoen for å dø av covid-19-sykdommen.

Men dette er jo slett ikke tilfellet for de nå benyttede vaksinetypene, mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna, som man har svært gode erfaringer med i Norge. Dette er helt annerledes vaksinetyper enn den problematiske AstraZeneca. Dette vet ansatte i helsetjenesten bedre enn noen, i alle fall burde de vite.

Å ta koronavaksine er frivillig, også for helsepersonell. Slik skal og bør det være i et åpent og demokratisk land. Men å velge bort vaksine har konsekvenser. Ikke bare ved at man har langt større risiko for å bli smittet og bli alvorlig syk, man bidrar generelt også til større smittespredning enn man ville gjort om man var vaksinert.

For uvaksinerte personer i helsetjenesten bør konsekvensen også bli at man ikke kan jobbe tett opp mot eldre og andre spesielt sårbare mennesker. Mennesker i risikogruppene vil – selv om de er fullvaksinert – fortsatt kunne bli svært syke dersom de skulle bli smittet.

I enkelte land, som Frankrike, tvinges helsepersonell til å ta koronavaksine for å få arbeide videre. Det er en ingen god løsning. Derimot er et krav om fullvaksinering av helsepersonell som jobber opp mot eldre og andre med stor risiko for alvorlig sykdom ved koronasmitte, både rimelig og fornuftig.

Hensynet til pasientenes og brukernes sikkerhet må veie tyngst her. Så får heller de få i helsetjenesten som av en eller annen grunn – god eller dårlig – ikke er fullvaksinerte, finne seg i at de blir omplassert til andre oppgaver – inntil de kan eller vil ta nødvendig koronavaksine.