Usikkerheten synes å være Alta kommunes egen parallelle prosess, der et kommunestyre etter planen vil gjennomføre en egen folkeavstemning om hvor det er mest hensiktsmessig å tilbringe fremtiden – Troms eller Finnmark.
En meningsmåling Norstat har laget for Altaposten og NRK viser at det tre og et halvt år etter fylkeskommunens egen avstemning, har vært et markant skifte i altaværingenes holdninger til selve sammenslåingen av Troms og Finnmark. Her er det nå mer eller mindre dødt løp mellom de som ønsker å beholde storfylket og de som ønsker reversering.
Det kan bety at man i Alta ikke helt ser poenget med å splitte opp Troms og Finnmark etter ett og et halvt år uten dramatikk, men det kan også bety at vekstsenteret Alta har en helt annen nærhet til både Troms og Tromsø. Samkvemmet og fellesinteressene er betydelige, ikke minst fra næringslivets ståsted.
Fylkesgrensen er på sett og vis ikke noe tema for dem som tenker pragmatisk. Skilsmisser og følelser henger imidlertid tett sammen, noe som nok blir viktig i spørsmålet om Finnmarks største by skal slite seg løs fra sin historiske tilhørighet.
Norstat-målingen viser at det sitter langt inne for Alta å skille lag med Finnmark. Likevel har Runar Sjåstad (Ap) en klok observasjon. Stortingsrepresentanten mener at det er spesielt å registrere at 33 prosent av de spurte i Alta ønsker overgang til Troms. For noen år siden ville det nærmest vært en utopisk tanke.
Det viser fremfor alt at spenningsnivået mellom Alta og store deler av Finnmark er forsterket, der helserelaterte spørsmål gjerne er kimen til konflikt. Denne fronten er naturligvis uheldig, men viser også at virkelighetsoppfatningen internt i Finnmark er veldig forskjellig.
Folkeavstemningen blir etter planen velsignet i november og gjennomført i første kvartal av 2022. Parallelt med reverseringen vil Alta kjøre sin egen skjebnetunge veivalg i tråd med inndelingsloven. Til syvende og sist vil innbyggerne ha siste ord i denne betente saken.