iTromsø mener:

VR-briller og kjøttkaker på blå resept

Tromsø kommune har landet på at det lureste de kan gjøre i sentralkjøkken-saken, er å kjøpe seg tid til å gjøre en skikkelig jobb. Det er bra, og var åpenbart nødvendig.

  Foto: Tegning av Odd Klaudiussen

leder

Politikerne på tvers av partier, og administrasjonen med kommunedirektøren i spissen, har etter hvert blitt skjønt enige om at saksutredningen i den såkalte sentralkjøkken-saken var langt under pari.

Administrasjonen bør bruke tiden den har kjøpt til å fokusere på det denne saken burde handlet om, hadde den ikke druknet i haltende regnestykker og forhastede konklusjoner. For denne saken handler om noe så grunnleggende som å få de eldre og pleietrengende til å spise.

Slik at de ikke dør av underernæring.

Det er denne faglig komplekse utfordringen som ligger under alt snakket om «matsvinn» i denne saken. Det er derfor grunn til å dvele ved nettopp debatten om matsvinn. Mye har vært sagt, med rette, om kommunens særdeles tvilsomme metode for å sette en prislapp på matsvinn.

Men i debatten om tall og teoretiske regnestykker er det fort gjort å glemme at statistikken også forteller en historie om eldre, ekte mennesker, som svinner hen.


Dette er sentralkjøkken-saken

Matlagingen for Tromsøs eldre og pleietrengende ble privatisert av det borgerlige byrådet i 2015, etter en rapport fra administrasjonen om at kommunens sentralkjøkken på Mortensnes sykehjem var for lite. De slet i tillegg med høyt sykefravær og klager på maten fra brukere.

Driften ble satt ut på anbud til protester fra den rødgrønne opposisjonen. ISS vant konkurransen, og etablerte et nytt sentralkjøkken på fastlandet med en avtale på fem år, med mulighet for forlengelse. De kommunalt ansatte ved kjøkkenet på Mortensnes sykehjem ble med over til ISS, og beholdt dermed jobbene sine.

De rødgrønne partiene gikk i 2019 til valg på å gjøre kjøkkendriften kommunal igjen, og at maten skal lages på hvert sykehjem. Våren 2021 foreslo administrasjonen å flytte kjøkkendriften tilbake til kommunen, men som et sentralkjøkken, og i de gamle lokalene på Mortensnes. Det skulle koste bare 2,7 millioner kroner eks moms og utstyr.

Like før saken ble endelig vedtatt, til sterke protester fra Frp som stilte spørsmål ved regnestykket, ba administrasjonen om å få trekke saken. I oktober la de frem forslaget med ny utredning, denne gang med en prislapp på 26,5 millioner kroner. Årsaken til priseksplosjonen var at ingen hadde befart det gamle lokalet på Mortensnes skikkelig i første runde. Det viste seg å trenge større bygningsmessige oppgraderinger.

Utviklingen i saken har møtt unison kritikk fra flere hold - både de politiske partiene, og NHO.

Politikerne, på tvers av blokkene, er enig om at de ansatte på ISS-kjøkkenet skal bli med over til kommunen. Kommunedirektøren har uttalt at han ønsker å lyse ut stillingene på nytt. Kommuneadvokaten har lagt frem juridiske vurderinger om virksomhetsoverdragelse i to omganger. I den siste konkluderer advokatene med at det å overdra ISS' virksomhet på fastlandet er lovlig.

Kvelden før saken skulle behandles i formannskapet den 19. oktober, kom kommunedirektøren overraskende med et nytt, og kraftig nedstrippet forslag til kommunalt sentralkjøkken på Mortensnes, med en prislapp på nær 8 millioner kroner. Formannskapet valgte å utsette saken en uke for å sette seg bedre inn i saken.

I forkant av ekstraordinært formannskapsmøte den 25. oktober snudde administrasjonen i sitt standpunkt for Mortensnes. I det nye forslaget anbefaler kommunedirektøren å overdra ISS' sentralkjøkken på fastlandet i et kortsiktig tidsperspektiv, der administrasjonen kjøper seg tid til å gjøre en bedre kartlegging av hvordan matproduksjonen i Tromsø skal foregå i fremtiden.

Forslaget støttes av det rødgrønne flertallet.


Det siste finnes det mer presise tall på, også for Tromsø. Sju av ti på langtidsplass fikk kartlagt egen ernæringsstatus i fjor, ifølge statistikk fra Helsedirektoratet. Av disse var omtrent 70 prosent i risikosonen for underernæring. Nær hver tredje beboer i risikosonen hadde ikke fått ernæringsplan.

Det var institusjonene. Hjemmetjenesten er et annet, og minst like stort lerret å bleke. Det er nettopp i denne delen av helsetjenesten de fleste skal befinne seg i fremtiden. Strategien for å takle eldrebølgen er at så mange som mulig skal bo hjemme så lenge som mulig.

Langt færre av dem som mottar hjemmetjenester (67 år og eldre) blir fulgt opp ernæringsmessig, sammenliknet med sykehjemsboerne - faktisk færre enn hver femte hjemmetjenestemottaker i Tromsø. Det er ikke fordi det ikke trengs. Av dem som ble undersøkt i fjor, var brorparten i risikosonen for underernæring. Hele to tredeler hadde ikke fått en ernæringsplan.

Disse tallene viser at administrasjonen og politikerne ikke må glemme de viktige og faglig forankrede punktene i det opprinnelige forslaget. Det som handlet om å investere i kostverter ute på institusjonene, som steller i stand et felles, sosialt måltid av sentralkjøkkenmaten.

Politikerne bør vurdere å ansette flere ernæringsfysiologer. Ting kan tyde på at kommunen trenger mer enn én, som er det administrasjonen har ønsket seg. Helsemyndighetene anbefaler faktisk én per 10.000 innbygger.

Hvordan kan kommunen også hjelpe våre ensomme, hjemmeboende eldre til å få matlyst. Faglige funn og helt ordinær livserfaring sier at også disse behøver en sosial ramme rundt måltidet.

Fremtiden vil vise om det er dagsentre i hver bydel eller VR-briller på blå resept som er svaret. Formodentligvis kommer det i et godt, gjennomarbeidet forslag fra administrasjonen om hvordan kommunen skal sørge for mat til våre eldre og pleietrengende i fremtiden.