Ikke bare fordi opplysningene han tirsdag videreformidlet fra kommunens talerstol viser seg å være feil, slik rykter jo ofte er: Ifølge infeksjonsmedisinsk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) stemmer det overhodet ikke at et flertall av sykehusets korona-innlagte pasienter hører hjemme i andre kommuner enn Tromsø, slik Wilhelmsen hevdet.

Tromsøs ordfører valgte å fremsette de gale «opplysningene» om de koronainnlagte under en direktesendt pressekonferanse, like etter at formannskapet hadde vedtatt nye, innskrenkende smittevernregler for kommunens innbyggere. Det var rykter Wilhelmsen hadde – skulle han vedgå – fra en tilfeldig taxisjåfør. På en lørdag.

Alle kan komme i skade for å videreformidle det som senere viser seg å være ukorrekte opplysninger. Det skjer dessverre fra tid til annen i pressen også. Det problematiske i denne saken er at ordføreren i Nord-Norges største bykommune velger å fremsette rykter basert på en samtale med en tilfeldig taxisjåfør som «skal ha kjent til» pasienter fra andre kommuner. Dette er noe alle må forstå at umulig kan være kvalitetssikrede opplysninger, noe Wilhelmsen jo også vedgår.

Og enda verre – ordføreren velger å koble slike rykter til en beslutningsprosess som har til formål å innskrenke innbyggernes bevegelsesfrihet. Som kjent har kapasiteten ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) vært et av hovedargumentene for å innføre nye, lokale smittevernregler i Tromsø kommune.

Det er forstemmende. Og nesten enda mer forstemmende er det å konstatere at ordfører Gunnar Wilhelmsen selv overhodet ikke anser dette som problematisk. Tvert imot uttaler han at det slett ikke er «ulurt» å gjengi slike høyst ubekreftede påstander og åpenbare rykter fra kommunens talerstol. Selv midt under en pandemi.

Det Gunnar Wilhelmsen derimot bemerker som «ulurt», er å si det han mener mens pressen er til stede i rommet. I etterkant av formannskapsmøtet overhørte iTromsøs reporter en samtale mellom ordfører Gunnar Wilhelmsen og formannskapsmedlem Jan Blomseth (NTB) om hvorvidt UNN drev med krisemaksimering. Wilhelmsen nekter for å ha svart bekreftende på dette, eller å ha uttalt at «det har UNN gjort helt siden de hadde tre innlagte på sykehuset».

I stedet hevder Wilhelmsen at han kun har gitt uttrykk for at han hadde hørt slike påstander. Wilhelmsen vil ikke oppgi noen kilde til påstandene om krisemaksimering, annet enn at de ikke stammer fra leger. UNN-ledelsen, på sin side, tilbakeviser at det skulle foregå noen krisemaksimering ved sykehuset. Inntil påstander kan dokumenteres, eller i det minste sannsynliggjøres, kan derfor heller ikke anklagene mot UNN betraktes som noe annet enn rykter.

Man må jo spørre seg: hvorfor sørget ikke Wilhelmsen for å få bekreftet eller avkreftet alle disse løse ryktene før formannskapet vedtok en ny, lokal koronaforskrift? I hvilken grad Tromsø kommune påvirker kapasiteten ved UNN, har jo åpenbart stor betydning for tiltaksbegrunnelsen.

Det er beklagelig at ordføreren nok en gang synes å mangle tilstrekkelig forståelse for hva man kan og ikke kan gjøre i rollen som kommunens fremste folkevalgte. Å fare med rykter og løst sladder bør uansett Tromsøs ordfører holde seg for god til. Ikke minst i den svært alvorlige situasjonen vi alle står midt oppi.