Velgerne i Tromsø har talt, og det mest tydelige som kom frem er at Jens Ingvald Olsen ikke lenger blir mannen som passer på dem som styrer. Han blir den som styrer selv.

Vi har fått et maktskifte i Tromsø, hvor Rødt, Ap og SV sammen får de nødvendige mandatene til å danne et flertall. Dette ble vel egentlig avgjort i januar, da Jens Johan Hjort bestemte seg for ikke å stille til gjenvalg. Den populære ordføreren var velgermagnet nummer en, og uten ham mistet Høyre svært mye av appellen blant menigmann, og ikke minst menigkvinne. Og når velgerflukten ikke gikk til Frp, og bare i mindre grad til Venstre, var plutselig flertallet borte på et blunk.

Arbeiderpartiet klarte likevel å gjøre valget litt spennende, ved å tulle det til på oppløpssiden. Kvaløyforbindelsen og forslaget om å bygge ut Tromsømarka, var to saker hvor de plutselig gikk tilbake på hva de opprinnelig hadde ment. På rekordtid raste også de fra over 40 prosent på meningsmålingene, til et sted midt på 20-tallet. Velgerne trakk imidlertid hovedsakelig til Rødt og SV, så flertallet i kommunestyret ble likevel ivaretatt. At dette vil gi adskillig flere utfordringer for Ap i ettertid, er imidlertid sannsynlig.

Med fremgangen til Rødt, har byen på mange måter fått en ny pikenes Jens. Ikke at den politiske fremtoningen på noen måte minner om Jens Johan Hjorts, men Jens Ingvald Olsen har også vist seg å ha et solid evne til å appellere til kvinnelige velgere, og det er litt av hemmeligheten bak hans valgtriumf. En annen er at han har fremstått som ”den som står fjellstøtt”, når Arbeiderpartiet og Høyre har vaklet. Ingen i Rødt hadde vel før sommeren drømt om at de skulle bli sittende som Tromsøs tredje største parti, og med det har Jens Ingvald Olsen også blitt en betydelig maktfaktor.

Da det gikk som dårligst på meningsmålingene for Fremskrittspartiet, kom som ventet innvandringsutspillene. Normalt har dette vært en sikker vinner for partiet, i forhold til å få samlet støtte på ytre høyrefløy. Syria-krisens grusomhet har imidlertid sunket inn i den norske folkesjela, og plutselig virket alt Frp ytret i sakens anledning bare kaldt og hjerterått. Dette ga et negative utslag for partiet på nasjonalt plan. Også lokalt har de lidd.