Utviklende arkeologi

Utgravingen på Tønsnes kan gi jernbane i nord.

Her er arkeolog Ingrid Sommerseth på besøk på Tønsnes-feltet. 

leder

På Tønsnes pågår det nå en arkeologisk utgraving som vil sette spor etter seg i fortellingene om Tromsø.

Arkeologene fra Tromsø Museum har gravd fram over 30.000 forskjellige gjenstander fra steinalderen. I tillegg til dette har de funnet et halvt hundre tufter etter steinaldermennesker.

Les også: Steingal etter gigantfunn

De har funnet både sommer– og vinterboplasser.

Funnene på Tønsnes vil i årevis fremover bli gjenstand for forskning. Fra forskningen vil vi få ny kunnskap.

Allerede er det klart at tromsøværingen levde av havet for 11.000 år siden. Tromsøværingen var nevenyttig og bodde i et enormt ressursrikt område. Tromsøværingen hadde for 11.000 år siden god kontakt med folk i regionen. Tromsøværingen stilte opp med Tønsnes som møteplass for folk på vandring i nord.

Lite har dermed endret seg på denne fronten på alle disse årene.

Med tønsneshavna vil Tromsø få en ny pillar å stå på. Den vil være der oppe sammen med UNN, universitetet og fiskeriene i viktighet for byen.

Les flere ledere her

Havna vil bli en av byens mest grunnleggende infrastruktur. Som for 11.000 år siden kommer det fremdeles mineraler fra våre naboer ut til kysten. På samme vis får de gods fra oss, gods som i dag må fraktes med bil til og fra Tromsø.

25. august er fylket, med fylkesrådsleder Pia Svensgaard i spissen, på plass hos sine motstykker i Nord-Finland. Tønsnes vil ganske sikkert bli et tema på dette møtet.

Mye har endret seg på de 11.000 årene vi har handlet med folk på Nordkalotten. Det er imidlertid en ting om ligger fast, og det er at Østersjøen fryser til om vinteren. Dette er svenskene og finnene smertelig klar over.

Fylket skal forsøke å få våre naboer med på tanken om en jernbane mellom malmfeltene deres og vår nasjonalhavn. Herfra kan malmen skipes til alle verdenshjørner.

Bli tilhenger av iTromsø på Facebook her

Vårt gods kommer seg inn på den finske jernbanene, og vi vil derfor få billig tilgang på markeder som i dag er vanskeligere tilgjengelig for våre varer.

Det er gjort et meget godt arbeid for å dokumentere behovet for denne banen. I underkant av 20 milliarder kroner vil det koste å føre den fram til Tønsnes.

Likevel mener de som planlegger banen at den vil kunne gå med overskudd. Da vil i tilfelle jernbanestrekningen som går med overskudd ligge i Nord-Norge. Den andre er malmlinjen til Narvik.

Jernbanetilhengerne har alltid fått nei i Oslo. Vi mener de gjør lurt i å forsøke å snakke med gode naboer gjennom i hvert fall 11.000 år.