E24: Det kommer frem i en melding fra Statnett, som driver de store kraftlinjene som overfører strøm mellom ulike landsdeler, og er medeier og ansvarlig for driften av Norges kraftkabler til utlandet.

Nå gjør uvanlig høye inntekter på handel med kraft at Statnett setter den såkalte forbrukstariffen til null fra første april og ut året.

«Dette betyr at norske strømbrukere og industri får nærmere fire milliarder i redusert nettleie i 2022», skriver selskapet.

Så langt i år har Statnetts andel av nettleien utgjort rundt fem øre kilowattimen. Nå vil denne andelen vil bli borte fra 1. april og ut året.

Nettleien varierer fra mellom 20 og 50 øre kilowattimen mellom ulike nettselskaper. De store forskjellene handler blant annet om hvor mange nettkunder som deler på utgiftene. Som hovedregel er nettleien høyest i distriktene, og lavest i de store byene hvor det er mange nettkunder.

Noen store industrikunder er direkte koblet til det øverste leddet i kraftnettet, som Statnett driver. Disse får lettelser direkte fra Statnett. Men de fleste husholdningskunder og bedrifter er koblet til nettet gjennom en regional eller lokal netteier, som Elvia eller Tensio. Disse inkluderer Statnetts andel av nettleien i sin nettleie.

Statnett sier at det enkelte nettselskap har ansvaret for at reduksjonen videreføres til kundene.

Tjener på krafthandel

Når Norge selger kraft til utlandet er det ikke kraftprodusentene, men Statnett og medeierne i kraftforbindelsene til utlandet som tjener penger på forskjellene mellom norske og utenlandske kraftpriser. Disse inntektene har vært uvanlig høye.

Konsernsjef Hilde Tonne i Statnett sier at handelen med utlandet gitt store inntekter både på import og eksport av kraft. Nå vil Statnett tilbake inntektene til forbrukerne i form av lavere nettleie.

– Det kommer norske forbrukere til gode med nærmere fire milliarder i lettelser når vi nå setter forbrukstariffen til null fra første april, sier Tonne.

Det er Statnetts styre som har bestemt at nettleien skal senkes, forklarer kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett.

– Dette er sånn systemet er. Flaskehalsinntektene skal komme kundene til gode. Normalt skjer dette over tid, men nå har inntektene vært så store at vi har bestemt oss for å gjøre dette grepet, sier Glette til E24

– Dette er en frivillig handling ut fra at vi ser at inntektene våre og prognosene er såpass høye at vi ikke ønsker å dra med oss altfor store merinntekter inn i de kommende årene, sier Glette.

Venter 7 mrd. i inntekter

En kraftprodusent i Sør-Norge får betalt lokal pris. Hvis Norge eksporterer kraft til for eksempel Tyskland og kraftprisen er høyere der, vil overskuddet på handelen gå til Statnett. Dette kalles flaskehalsinntekter.

Statnett satte sin del av nettleien i oktober, og hadde tatt høyde for økte inntekter fra krafthandelen.

«Samtidig har den ekstraordinære situasjonen i det europeiske kraftmarkedet gjort at inntektene har blitt svært store. Inntektene for 2021 ble på rekordhøye 5,6 milliarder. Nå viser prognosene at de vil bli vesentlig høyere for 2022, og vil bli på minst sju milliarder i løpet av året», skriver Statnett.

Mener nettleien vil dempes

Statnett meldte nylig at flaskehalsinntektene hadde passert 1,4 milliarder kroner allerede i januar. Hvis inntektene på krafthandel holder seg oppe, vil det kunne dempe nettleien også i årene fremover, mener selskapet. Statnett har store investeringsplaner i årene frem til 2030, fordi mange aktører ønsker å ta i bruk strøm til å kutte utslipp og bygge ut industri.

– Disse inntektene dekker utgifter som vi ellers ville måtte hentet inn over nettleien, sier Tonne.

– Derfor bidrar inntektene også til det løftet Statnett skal gjøre for å legge til rette for elektrifisering og ny industri med opp mot 100 milliarder i investeringer de neste ti årene, legger hun til.

Energi Norge er fornøyd

Direktør for nett og kraftsystem Kristin H. Lind i bransjeorganisasjonen Energi Norge er fornøyd med at utenlandskablene også gir noe tilbake til norske nettkunder.

– Det er bra at inntektene fra kablene tilbakeføres til forbrukerne i en tid med høye strømpriser, sier Lind i en kommentar.

– Nettselskapene vil nå gjøre tilpasninger slik at den reduserte forbrukstariffen kommer kundene til gode frem mot sommeren. Selskapene vil løse dette på litt ulike måter: Noen vil sette ned nettleien, andre vil øke den mindre enn planlagt, sier Lind.

Også MDG-leder Une Bastholm er fornøyd med at utenlandskablene også kan ha en positiv effekt. Mange har vært kritiske til kablene etter en vinter der europeiske sjokkpriser på strøm smittet over på Norge.

– Dette er veldig bra, og viser at folk flest faktisk kan tjene penger på utveksling av strøm med Europa gjennom kabler, stikk i strid med det Sp og en del andre partier prøver å late som, sier Bastholm i en kommentar.

– Å utveksle kraft er bra, fordi det får ned klimautslippene, sparer norsk natur for kraftutbygging og bidrar til en stabil strømforsyning i Norge som kan gi nye, norske industriarbeidsplasser når oljenæringen nå fases ut, sier MDG-lederen.