Denne saken er produsert av E24, som iTromsø samarbeider med.

– Det er veldig spesielt at det kommer en slik uttalelse fra finansministeren. I januar fikk man på plass strømstøtteordninger for landbruket og veksthusnæringen, som Vedum var veldig opptatt av, mens resten av næringslivet ikke fikk hjelp, sier Høyres energi- og miljøpolitisk talsperson Nikolai Astrup.

Han reagerer på finansminister Trygve Slagsvold Vedums uttalelser til E24 om at ingen i januar var forberedt på strømprisen skulle bli så høye som de er nå.

– Det var det ingen som var i det hele tatt, sa Vedum tidligere mandag.

Astrup mener Vedums uttalelser faller på sin egen urimelighet.

– Vedum mente åpenbart at prisene var så høye at deler av næringslivet trengte dette. Da blir det veldig merkelig å si at ingen forutså at de høye strømprisene ville bli et problem for andre bedrifter også, sier Høyre-politikeren.

Vedum svarer på sin side at sitatet er sagt i konteksten av krigen i Ukraina som la ytterligere press på strømprisene.

– Det var ingen i januar som visste om krigen i Ukraina. Kanskje Putin visste om det, men jeg tror ikke Astrup så for seg det i januar, sier finansminister Vedum.

Han påpeker at prognosene i januar pekte på at strømprisen ville komme ned igjen fra de rekordhøye nivåene, og legger til at det første regjeringen gjorde i regjering var å redusere avgiftene på strøm.

Krevde støtte til bedrifter i vinter

Høyre og NHO krevde begge strømstøtte til næringslivet allerede i januar.

Samme måned var regjeringen klar med en strømstøtteordning for blant annet landbruket, som lignet den som gjelder for husholdningene.

I januar hadde strømprisene i Norge kommet opp på et svært høyt nivå, men krigen i Ukraina hadde ikke startet. Krigen har blant annet ført til reduserte gassleveranser fra Russland, som igjen påvirker strømprisene i Europa. De sørnorske prisene påvirkes igjen av prisene på kontinentet.

Strømprisen lå på godt over én kroner kilowattimen i Sør-Norge hele januar, etter å ha vært nær fire kroner kilowattimen på de dyreste dagene rundt jul. Denne rene kraftprisen tar ikke med ting som avgifter og nettleie, og inkluderer heller ikke strømstøtte.

De siste ukene har de sørnorske prisene klatret enda høyere enn i januar. Det gjelder særlig i Sørvest-Norge, der det er satt nye rekorder.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på vei inn til mandagens møte mellom regjeringen, LO og NHO om kraftsituasjonen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Usikker ordning

Mye er foreløpig uklart om hvordan en strømstøtteordning til næringslivet vil se ut.

Regjeringen, LO og NHO hadde mandag formiddag møte om kraftsituasjonen, og skal møtes igjen om to uker.

Ingen av de tre partene ville mandag gå i detalj om hva de krever, ønsker eller hvordan de ser for seg at ordningen skal utformes, utover at den må treffe godt.

– Vi har sagt at vi må bruke den tiden vi trenger. Vi er utålmodige og skal ikke bruke lengre tid enn nødvendig. Nå skal vi se på hvilke modeller vi skal velge. Dilemmaet er om ordningen skal være veldig målrettet eller mer generell. Det krever tid og beregninger, det er mye mer komplisert enn under pandemien, sa Vedum til E24 tidligere mandag.

– Hjemmesnekring på Stortinget vil være uheldig

Astrup er heller ikke veldig konkret på hvordan Høyre ser for seg at en strømstøtteordning skal se ut. Han er opptatt av at den skal må treffe bedrifter som har en stor andel av utgiftene sine til strøm.

– Ordningen må avgrenses til bedriftene som har behov, og kan ikke ta lengre tid enn nødvendig. Hvordan dette skal defineres og hvordan ordningen skal se ut må regjeringen diskutere med sine fagmyndigheter, og LO og NHO, sier han.

Det er regjeringen som må utforme ordningen, mener Astrup, fordi de har en utredningskapasitet Stortinget ikke har.

– Dette er vanskelige avveininger og krevende teknisk. Hjemmesnekring på Stortinget vil være uheldig, sier Astrup.

Det er bakgrunnen for at Høyre mener det ikke er behov for et ekstraordinært stortingsmøte nå, før man ser på hvilke forslag regjeringen kommer med. Astrup sier de har gitt regjeringen frist på en uke for å legge frem en tidsplan om når et forslag er klart til å legges frem for Stortinget. Han mener forslaget bør kunne legges frem i begynnelsen av september.

– Samtidig er det klart at om regjeringen tar seg for lang tid kan det være nødvendig å gjøre noe på Stortinget, sier han.