Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kunngjorde forslagene til de nye skattesatsene på en pressekonferanse onsdag. Der la de frem en skattepakke som de mener vil hente inn 33 milliarder årlig i statskassen.
I pakken ligger det en grunnrenteskatt med en effektiv sats på 40 prosent. Totalt vil det gi skatteinntekter på mellom 3,65 og 3,8 milliarder, anslår regjeringen.
– Det er litt frustrasjon og sjokk akkurat nå, sier Alf-Gøran Knutsen daglig leder i Kvarøy Fiskeoppdrett.
– Dette mottas ikke med jubel. Vi har store investeringer som er planlagt og igangsatt, og dette får massive konsekvenser for alt. Det er det ingen tvil om. Vi må rett og slett snu oss rundt og se hva vi skal gjøre, sier han.
Skulle ønske de produserte mindre
Det har vært gode tider i oppdrettsnæringen de siste årene.
Kvarøy Fiskeoppdrett har blant annet betalt 70 millioner utbytte de siste fem årene.
Men nå er festen over, mener Knutsen.
Han sitter sammen med flere andre oppdrettere og ser på pressekonferansen til statsministeren og finansministeren. Han sier at sjokk er det rette ordet for å beskrive stemningen.
– Om man i tillegg legger formuesskatten på toppen av dette, så føles det ikke at det legges til rette for hva vi holder på med.
Regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt har et bunnfradrag på 4.000–5.000 tonn. Men Kvarøy fiskeoppdrett produserer mer enn dette, sier Knutsen.
– Men skulle nesten ønske vi ikke gjorde det, sier Knutsen.
Men han sier det er lite aktuelt å justere produksjonen for å komme under denne grensen.
Knutsen observerte at konsesjonsverdiene falt bare noen sekunder etter at regjeringen la frem det nye forslaget om grunnrenteskatt.
Lakseaksjene på Oslo Børs faller tungt. Landets største oppdretter, Salmar, har sett nær en femtedel av markedsverdien fordufte. Salmar har en av Norges rikeste som storeier, Gustav Witzøe, som dermed selv har store papirtap som følge av nyheten.
– Slukker lysene
De får støtte fra organisasjonen som representerer næringen.
Dette vil knuse konkurransekraften til norsk sjømatnæring, mener administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.
– Dette slukker lysene langs kysten. Det er et håndbrekk på investeringen på en næring som skulle være en viktig fremtids- og distriktsnæring, sier Ystmark til E24.
– Nå bygger man ned konkurransekraften til norsk næring. Vi gir fra oss ledertrøya. Havbruket er en næring som har tekniske løsninger som gjør at man kan produsere hvor som helst i verden. Våre konkurrenter i andre nasjoner har fått en gavepakke av regjeringen Støre, sier Ystmark.
Han varsler nå intensiv innsats mot Stortinget for å få stoppet forslaget. Et av de største problemene ifølge Ystmark er at hele bransjen rammes, selv om Departementet foreslår et bunnfradrag mellom 4.000 tonn og 5.000 tonn.
– Det rammer mellomstore og store selskap. Mange av selskapene har en høyere produksjon enn bunnfradrag. Små selskap risikerer over tid at bunnfradraget blir redusert. Hele bransjen rammes, sier han.
Omfattende skattepakke
Regjeringen beregner at skattegrepene de i dag har foreslått kan gi 33 milliarder årlig i statskassen.
På havbruk vil regjeringen ha en grunnrenteskatt med en effektiv sats på 40 prosent. Dette skal gi skatteinntekter på 3,65–3,8 milliarder kroner årlig. Skatteinntektene skal fordeles likt mellom likt mellom staten og kommunesektoren.
På vannkraft vil regjeringen øke grunnrenteskatten fra 37 prosent til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig. Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier skal også inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023. Her anslås skatteinntektene til én milliard kroner.
På landbasert vindkraft vil regjeringen innføre en grunnrenteskatt en effektiv sats på 40 prosent. Inntektene fra dette anslås til 2,5 milliarder kroner i året, og også her skal skatteinntektene fordeles likt mellom stat og kommune.
Regjeringen vil også en innføre en ekstraskatt på vind- og vannkraft når strømmen er dyr. Det foreslås et høyprisbidrag der satsen er 23 prosent av kraftprisen som overstiger 70 øre per kilowattime.
– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Kvarøy hadde betalt 70 milliarder i utbytte. Det riktige er 70 millioner. Feilen ble rettet klokken 09.40 den 28.09.