Strømstøtten er utformet på en måte som gjør at fastpriskunder i noen deler av landet kan tjene inntil tusenvis av kroner på å bruke strøm.
Rune Liestøl fra Sokndal, helt sør i Rogaland, som VG har snakket med, kan med sin gunstige femårige fastprisavtale gå vinteren lyst i møte.
Fastpriskunde Mathias Nilsson, som NRK har snakket med, oppfordrer alle som er i samme situasjon som han selv om å dele ut det han kaller gratisstrøm.
Støtte beregnes på spotpris
Grunnen til at det er slik, er at alle får strømstøtte regnet ut fra den gjennomsnittlige spotprisen for måneden i sitt område (se kart under).
Selv om du skulle ha en gunstig fastprisavtale som koster flere hundre øre mindre per kilowattime enn de skyhøye spotprisene om dagen, så vil støtten du får tilbake på ditt forbruk likevel bli beregnet ut fra spotprisen i markedet.
Og det er gjennom nettleieselskapene at strømstøtten blir distribuert. De vet ikke noe om kundenes strømavtaler. Mer om hvordan dette fungerer senere i saken.
Regjeringens hovedmål var rask støtte
Først: Regjeringen ser ikke ut til å ha planer om å gjøre noe med dette. E24 har stilt Olje- og energidepartementet spørsmål om hva de tenker om praksisen og om de vil gjøre noe med det.
– Om ikke, hvorfor velger man ikke å gjøre noe med det? er E24s siste spørsmål til departementet.
Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) svarer følgende:
– Det er uheldig at strømstønadsordningen kan gi noen kunder incentiv til å bruke strøm. Samtidig ville en ordning som tok hensyn til enhver kundes strømavtale også reise ulike problemstillinger, skriver Sæther i en e-post.
Hun legger til:
– I arbeidet med strømstønadsordningen var regjeringens hovedmål å raskt få på plass en ordning som kunne avhjelpe situasjonen for norske husholdninger. Nettselskapene har ikke kunnskap om hvilke strømavtaler kundene deres har.
Hun legger til at regjeringen vil legge frem en evaluering av strømstønadsordningen for husholdninger i statsbudsjettet. Sæther understreker også at de ikke har oversikt over hvor mange dette gjelder.
SV vil luke ut smutthullet
– Det er absurd.
Det er SVs energipolitiske talsperson, Lars Haltbrekkens, umiddelbare kommentar til at noen kan tjene penger på strømstøtten.
– Samtidig er det noe vi har visst om lenge. Vi har prøvd å bli kvitt dette problemet siden desember i fjor, sier Haltbrekken til E24.
Svaret SV fikk i desember var som Sæther også understreket, at det var problematisk å luke ut dette smutthullet fordi nettselskapene ikke har kunnskap om den enkeltes strømavtale. Og med det at jobben for å bli kvitt dem ville koste mer enn det man kunne spare på å bli kvitt dem.
– Dermed har man akseptert at man har dette smutthullet, sier Haltbrekken.
Siden strømstøtteordningen nå er forlenget og skal vare til noen måneder ut i neste år, mener Haltbrekken det er et argument for å se på dette på nytt.
– Gevinsten vil nå bli større ved å få ut disse smutthullene. Vi vil prøve å få det til, det kan jeg love, sier Haltbrekken.
Ingen fastprisavtale å oppdrive
I andre kvartal i år var det 7,9 prosent av husholdningene i hele landet som hadde fastprisavtaler på strøm, ifølge SSB.
Man skal ikke lenger tilbake enn til slutten av fjoråret før det totale antallet husholdninger som hadde fastprisavtaler var på bare fire prosent.
Nå er det umulig å oppdrive fastprisavtaler i hele Sørvest-Norge (NO2), hvor prisene har vært desidert høyest. Den siste avtalen det var mulig å signere røk denne uken, ifølge Strompris.no.
For husholdninger i områdene i og rundt Bergen og Oslo (NO01 og NO05) er det i skrivende stund bare en fastprisavtale å få, med bindingstid på ett år til en beregnet prislapp på 4.749 kroner i måneden, basert på SSBs estimat på gjennomsnittlig forbruk.
En tilsvarende avtale kan du få helt ned i 495 kroner om du bor i Midt-Norge og 273 kroner i Nord-Norge, ifølge Strompris.no.
Slik var prisen for spotpris-kundene
Bli med på følgende regnestykke for å se hvordan dette kunne se ut for husholdninger i sommermåneden juli for området Sørvest-Norge:
Der var spotprisen per kilowattime i snitt 2,36 kroner, viser tall fra NVE, som beregner prisene.
Om man legger Enova-avgift (0,01 kroner) + elavgift (0,15 kroner) + et landssnitt av nettleien (0,29 kroner) og legger moms på alt sammen (25 prosent), blir den faktiske prisen per kilowattime 3,51 kroner i snitt.
Om man regner med at et vanlig forbruk i sommermåneden juli i en enebolig i Sør-Norge til å være på rundt 1.400 per kilowattime, så ble strømregningen på rundt 4.914 kroner.
Strømstøtten var på 1,93 kroner per kilowattime, og om man trekker fra støtten på 2.702 kroner, så var den endelige summen denne fiktive husholdningen måtte ut med i juli på rundt 2.212 kroner.
Får igjen 532 kroner
Hadde man en fastprisavtale, så endres regnestykket betraktelig.
Om man i september i fjor signerte en fastprisavtale med for eksempel Fjordkraft, kunne man få en avtale som ga en kilowattpris på 0,79 kroner, om man bandt seg til avtalen i 15 måneder.
Gjør man samme øvelse som over, var den reelle prisen per kilowattime på 1,55 kroner. Ergo en månedlig regning på 2.170 kroner.
Men denne husholdningen vil få like mye i støtte som husholdningen med spotpris, og vil dermed få igjen 532 kroner i stedet.
Kan sitte igjen med 1.900 kroner
Skulle man gjøre som fastpriskunde Nilsson foreslo overfor NRK, nemlig å bruke og dele ut ekstra strøm til andre, så settes det hele enda mer på hodet.
Man får nemlig strømstøtte helt opp til et forbruk på 5.000 kilowattimer.
Så om en fastpriskunde virkelig ønsker det, så kan man tjene noen tusenlapper på ordningen. Da ser regnestykket slik ut:
Prisen per kilowattime på 1,55 kroner ganger forbruk på 4.999 kilowattimer = 7.748 kroner.
Støttesats på 1,93 kroner kWh ganger det samme forbruket = 9.648 kroner.
Altså sitter kunden igjen med 1.900 kroner i pluss.