Styringsrenten settes opp til 1,25 prosent, etter at Norges Bank torsdag hevet renten med 0,5 prosentpoeng.

Dette er den fjerde rentehevingen siden Norges Bank begynte å sette opp styringsrenten fra null i september i fjor.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache ser samtidig for seg at det blir rentehevinger på 0,25 prosentpoeng på alle de fire rentemøtene som er igjen i år.

– Jeg kan ikke utelukke at renten heves med mer enn 0,25 prosentpoeng fremover, men hvis du ser på den banen vi har lagt frem så signaliserer vi at renten mest sannsynlig blir satt opp til 1,5 prosent i august og så er banen forenlig med at renten heves med 0,25 prosentpoeng på hvert møte frem til utgangen av dette året, svarer sentralbanksjefen på spørsmål fra E24 under pressekonferansen.

Prognosen for styringsrenten ligger høyere enn i forrige pengepolitiske rapport og innebærer at renten øker til rundt tre prosent frem mot sommeren neste år. Den forrige anslåtte rentetoppen var på 2,5 prosent.

– Ikke veldig overraskende

Sentralbanksjef Ida Wolden Bach varslet ved forrige rentemøtet i juni at renten skulle opp på dagens møte.

I forkant har det vært bred enighet blant økonomer om at Norges Bank ville heve renten, men hvor mye har de ikke vært like samstemte om. Noen har ventet en «vanlig» renteheving på 0,25 prosentpoeng, mens andre har trodd sentralbanken ville gå hardere til verks med en dobbel renteheving på 0,5 prosentpoeng.

Enkelte har til og med tatt til orde for at Norges Bank burde følge USAs sentralbank, og heve renten med 0,75 prosentpoeng.

– Ikke veldig overraskende, men dette var ikke priset inn fullt ut på noen måte, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til E24 om at det ble en dobbel heving.

Han omtaler beslutningen som «mer aggressivt enn vi trodde».

Høyere prisvekst

Det er den kraftige prisveksten som ligger bak både denne, men også de foregående rentehevingene.

I Norge og i resten av verden har prisene løpt løpsk i bakkant av coronapandemien og krigen i Ukraina. Drivstoff, strøm og mat er blant varene som har blitt dyrere.

Inflasjonen her til lands var oppe i 5,7 prosent i mai, sammenlignet med samme tid i fjor. Det er den sterkeste prisveksten siden 1988. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra strøm og avgiftsendringer, steg samtidig til 3,4 prosent.

– Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en raskere renteoppgang enn tidligere anslått. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen holder seg høy og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger frem, sier Wolden Bache.

I pressemeldingen skriver Norges Bank at «med stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer, er det utsikter til at inflasjonen blir liggende over målet en god stund.»

Norges Bank har som mange andre sentralbanker et mål om å holde inflasjonen stabilt rundt to prosent.

Komiteen som setter renten mener det er behov for klart høyere rente for å stabilisere prisveksten rundt målet, og at et stramt arbeidsmarkedet gjør at gjør at sysselsettingen trolig holder seg høy selv om renten økes fremover.

En renteheving gjør det dyrere å låne penger, og påvirker blant annet hvor mye man betaler på boliglån. Høyere renter skal derfor i teorien gjøre at folk har mindre penger å bruke på andre ting, og at den lavere etterspørselen i tur skal roe prisveksten.

Renteheving flere steder

Norges Bank er ikke alene blant verdens sentralbanker om å skru opp renten som følge av den galopperende prisveksten.

I USA hevet Federal Reserve renten med 0,75 prosentpoeng i forrige uke. Det var den første triple rentehevingen i USA siden 1994. Renteintervallet i USA er nå på 1,5 til 1,75 prosent.

Den europeiske sentralbanken (ESB) har foreløpig ikke hevet renten, men varslet tidligere denne måneden at den første rentehevingen på 11 år kommer i juli.

Storbritannia er på sin side godt i gang med rentehevingene, og satt opp renten for femte gang på rad til 1,25 prosent i forrige uke.

Hos naboen vår Sverige overrasket Riksbanken med å heve renten til 0,25 prosent i slutten av april. Den svenske sentralbanken kommer med en ny rentebeslutning om en uke.

Dagen før Norges Banks beslutning, kom også den tsjekkiske og islandske sentralbanken med nye rentehopp. De satte opp renten henholdsvis 1,25 og 1 prosentpoeng.