Norges Bank har besluttet å heve styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent.

Det var på forhånd bred forventning om at Norges Bank ville heve renten med et kvart prosentpoeng, i tråd med tidligere signaler fra banken.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

– Krigen i Ukraina skaper usikkerhet

Beslutningen var enstemmig blant medlemmene i Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet, som setter styringsrenten.

Norges Bank skriver i en melding om rentehevingen at aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å øke etter at smitteverntiltakene ble fjernet i vinter. Sysselsettingen har steget videre, og kapasitetsutnyttingen i økonomien ser ut til å være over et normalt nivå.

«Krigen i Ukraina skaper usikkerhet om den økonomiske utviklingen, men det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter», står det i meldingen.

Lønns- og prisveksten har vært høyere enn anslått, og lønnsforventningene har økt. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ventes å løfte den underliggende inflasjonen fremover, ifølge Norges Bank.

Flere rentehevinger i årene som kommer

Ifølge Norges Banks renteprognose (rentebanen) ligger det nå an til en rentetopp på 2,5 prosent i 2023. Det tilsvarer minst 7 rentehevinger.

Deretter viser banen noe lavere rente, med et nivå på 2,3 prosent ved utgangen av 2025, som antyder rentekutt.

Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp, melder sentralbanken.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank sier det var knyttet spenning til rentebanen.

– Oppjusteringen var mer aggressiv enn det vi trodde den skulle være. Totalt forventes det 8 rentehevinger i 2022 og 2023 frem til man når toppunktet i utgangen av 2023. Så tror vi de vil ned mot normalrenten igjen. Dette viser at terskelen for å gjøre 50 punkter i møtet er veldig høy, og at terskelen også er høy for å gjøre rentehevelser utenom hovedmøtene.

Øker bankkrav

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer for banker økes til 2,5 prosent, med virkning fra 31. mars 2023.

– Det vil bidra til noe lavere vekst i kreditt, sier Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

Motsyklisk kapitalbuffer er er en del av det samlede kapitalkravet som bankene må oppfylle for å bli mer solide. Kravet øker ofte når det er mer finansiell ubalanse. Bufferkravet er tidligere besluttet økt fra 1,0 prosent til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022, og til 2,0 prosent med virkning fra 31. desember 2022.

Den høye inflasjonen (prisveksten) i kjølvannet av pandemien og krigen i Ukraina har den siste tiden økt renteforventningene blant økonomene.

Norges Banks mål for rentesettingen er å holde inflasjonen nær to prosent over tid.

Tidligere ventet sentralbanken en rentetopp på 1,75 prosent ved utgangen av 2024.

Ved inngangen til pandemien lå renten på 1,5 prosent, men den ble raskt kuttet til rekordlave null prosent våren 2020. Første i september i fjor kom den første hevingen til 0,25 prosent, med påfølgende heving til 0,5 prosent i desember.

Ida Wolden Bache tok over som midlertidig sentralbanksjef 1. mars, mens Jens Stoltenberg gjør ferdig sin tid som NATO-sjef og etter planen tar over fra desember.