Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge var på samme nivå i oktober som i september, justert for sesong- og kalendereffekter.

Utviklingen er likevel sterkere enn antatt av sentralbanken.

– Fisket og varehandelen trakk aktiviteten ned, mens deler av industrien og en rekke tjenesteytende næringer trakk aktiviteten opp. Totalt ble det en flat utvikling i oktober, sier SSBs seksjonssjef for nasjonalregnskapet, Pål Sletten.

På forhånd ventet økonomene en stigning på 0,2 prosent, ifølge estimater hentet inn av Bloomberg.

Fastlands-BNP ser bort fra olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart. Samlet BNP, som inkluderer olje og gass, sank med 8,3 prosent målt i løpende priser. Det var lavere priser på eksportvarer, hovedsakelig olje og gass, som bidro til nedgangen.

De reduserte prisene svekket også handelsbalansen, som fortsatte fallet fra det rekordhøye nivået i 3. kvartal.

– På vei inn i en resesjon

Veksten i september ble i nasjonalregnskapet revidert opp av SSB. I tillegg har tredje kvartal har vært klart sterkere enn ventet av Norges Bank, skriver sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Handelsbanken ser for seg at styringsrenten varsles videre opp med 25 basispunkter denne uken, til 2,75 prosent.

Vekstprognosene fra kontaktbedriftene i regionalt nettverk har vendt nedover, noe som betyr at det er enda tydeligere at norsk økonomi er på vei inn i en resesjon, ifølge Hov.

Aktiviteten i norsk økonomi falt i juli, men tok seg deretter opp i august og september, og steg 0,4 prosent.

Månedstallene svinger en del fra måned til måned, og det er derfor hensiktsmessig å vurdere utviklingen over tremånedersperioder. Tallene viser en vekst på 1,1 prosent i BNP Fastlands-Norge fra mai-juli til august-oktober, skriver SSB.

– Ser man på utviklingen i BNP Fastlands-Norge over de siste tremånedersperiodene, har det vært forholdsvis høy vekst, sier Sletten.

Økning i konsum

Konsumet i husholdningene har økt de siste månedene. I oktober skyldtes oppgangen både økt vare- og tjenestekonsum som ble drevet av fritidstjenester, passasjertransport, elektrisitet og transportmidler.

Transportmidlene er i hovedsak biler og svinger fra måned til måned med leveransene fra utlandet.

Varekonsumet ligger fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med før pandemien, skriver SSB.

Tjenestekonsumet steg 0,6 prosent og ble trukket opp av fritidstjenester, helsetjenester og passasjertransport.