Fredag har finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) møtt bransjeorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene, for å snakke om innretningen på den såkalte grunnrenteskatten.
I september foreslo regjeringen økte skatter, til protester fra oppdrett, vannkraft, vindkraft og olje og gass. Bransjen har sendt permitteringsvarsler til mange ansatte, og skylder på innretningen av en ny skatt.
Nå melder regjeringen at de vurderer å opprette et uavhengig organ for å fastsette normpriser, eller markedspriser på laks, som grunnlag for skatten.
– En normpris må ta hensyn til kvalitetsforskjeller og størrelser på fisken. Det har aldri vært regjeringens intensjon at all laks skal verdsettes til én pris, slik enkelte aktører har forsøkt å fremstille det i debatten den siste tiden, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Gode erfaringer med normprisråd
Å finne markedsprisen på laks er det flere måter å gjøre på, mener finansministeren.
– Vi har gode erfaringer med et normprisråd for petroleumsskatten. Det er blant alternativene vi ser på, og et alternativ som jeg ønsket å diskutere med næringsaktørene i møtet i dag.
– Dette gjør at man får trygghet og ro, og at man da blir enige om en pris, slik at det blir rett beskatning, la Vedum til under pressekonferansen.
Han understreker på nytt at det ikke vil være grunnrenteskatt på foredling av laksen, som for eksempel bearbeiding til laksefileter. Finansministeren gjør det også klart at skatten innføres fra 1. januar 2023 som planlagt.
Et normprisråd finnes allerede innen olje og gass. Der fastsetter Petroleumsprisrådet normpriser, som legges til grunn når skatten beregnes. Rådet har seks medlemmer og møtes kvartalsvis.
Mener dette fjerner noe av usikkerheten
Sjømat Norge mener regjeringens nye løsning, om å eventuelt opprette et uavhengig organ som skal fastsette markedsprisen som grunnrenteskatten skal baseres på, fjerner noe av usikkerheten bransjen har kjent på siden skatteforslaget ble lagt på bordet.
– Vi har fått et konkret innspill i dag som er med på å fjerne noe usikkerhet. Det setter vi pris på, at man tydelig, klart og utvetydig sier at det er reell inntekt som skal ligge til grunn, sier Paul Birger Torgnes, styreleder i Sjømat Norge under pressekonferansen.
– Så har man fått et forslag til hvordan det kan gjøres. Det må vi få lov til å ta med oss og se på.
Om dette nye forslaget fra regjeringen vil imøtekomme målet om at reell inntekt skal ligge til grunn, mener Torgnes er vanskelig å svare på nå.
– Men at viljen fra de to statsrådene er at det er reell inntekt som skal ligge til grunn, det tror vi på, sier Torgnes.
Lakseskattutvalg drøftet også normprisråd
I utredningen fra Havbruksskatteutvalget, med professor Karen Ulltveit-Moe i spissen, som utredet denne såkalte lakseskatten i 2019, ble det drøftet ulike metoder for å komme frem til en uavhengig markedspris.
Normpriser eller markedspriser basert på priser fra Nasdaq-børsen, som er det regjeringen så langt har foreslått, er i tråd med Havbruksskatteutvalgets forslag til utforming av en grunnrenteskatt.
Men utvalget nevner også et normprisråd som et mulig alternativ. Det er noe lignende regjeringen nå vurderer å opprette.
På forhånd håpet bransjen nettopp på endringer i hvordan man skulle fastsette prisen på laks, som med det skal være grunnlag for skatten. Dette i håp om at det ville kunne løse utfordringene selskapene har hatt med å inngå langtidskontrakter. Men det har også kommet advarsler om at dette kan føre til smutthull i skatten.
Bransjen har klaget på prisfastsettelsen
Bransjen har klaget over at grunnrenteskatten på laks skal betales ut fra markedsprisen på laks. En andel av laksen selges på langsiktige kontrakter, og ofte til lavere pris enn markedsprisen. Skatten gjør at ingen tør å inngå langsiktige kontrakter nå, ifølge bransjen. Dette kan stanse arbeidet i selskaper som bearbeider fisk, påpeker aktørene.
Selskaper som Lerøy og Salmar har så langt sendt permitteringsvarsel til over 1.000 ansatte. Anleggene som er utsatt ligger blant annet på Frøya og Hitra i Trøndelag, Osterøy i Vestland fylke og Senja og Skjervøy i Troms og Finnmark fylke.
Vedum og Skjæran inviterte opprinnelig de fem største oppdrettsselskapene til møtet. De ville ikke komme, og sendte Sjømat Norge og Sjømatbedriftene i sitt sted.
– Betydelig spill
I Stortingets spørretime onsdag sa statsminister Jonas Gahr Støre at dagens møte mellom Vedum, Skjæran og bransjen ville være oppklarende.
Tirsdag ba Høyre Stortinget om å gripe inn og endre lakseskatten for å unngå permitteringer. De vil at at skatten ikke skal beregnes ut fra markedsprisen (såkalt normpris) slik regjeringen legger opp til, men ut fra den faktiske prisen som selskapene selger laksen for.
– Hvis vi skal følge Høyres råd og bruke hele 2024 på en drøfting og seminar om hva slags skatt vi skal ha, da blir det usikkerhet. Da blir det betydelig spill i alle retninger, sa Støre i spørretimen onsdag.
– Vi skal sørge for et system som verdsetter fisken ut fra hva den er verdt, kvaliteten den har, størrelsen den har. Igjen, det møtet vi skal ha på fredag mellom finansministeren og næringen, kommer til å oppklare en god del rundt det, sa Støre onsdag.