DNA-profilen i Sjøvegan-saken er identisk med profilen til drapstiltalte

Mannen politiet mener voldtok og drepte Marie-Louise Bendiktsen (59), nektet straffskyld da drapssaken startet. Han knyttes til kvinnen med sikker DNA-profil.

Onsdag startet den såkalte Sjøvegan-saken i Nord-Troms tingrett. Marie-Louise Bendiktsen ble funnet drept for 20 år siden. Tiltalte nekter straffskyld. Her er tiltaltes forsvarere advokat Alexander Rydberg Greaker (t.v.) og advokat Daniel Sannerud Storrvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix 

iriks

– Jeg har ingen erindring av de tre anklagene som rettes mot meg i tiltalen. Det eneste forholdet jeg hadde til avdøde, var et seksuelt forhold, sa tiltalte da han innledet sin forklaring onsdag formiddag.

Den 38 år gamle, srilankiske mannen avviser enhver form for skyld etter tiltalen for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Han medgir å ha hatt et kortvarig intimt forhold til avdøde for over 20 år siden, og hevder han ikke vet hva som har skjedd med henne i ettertid. Det kan forklare hvorfor hans DNA er funnet på kroppen til kvinnen, mener han.

Saken startet i Nord-Troms tingrett i Tromsø onsdag formiddag, og skal behandles over drøyt tre uker. Tiltaltes forklaring kommer til å vare i rundt tre dager, før retten får høre rundt 40 vitner – 24 fra aktoratet og 16 fra forsvaret.

– Jeg er enig med aktor i at tiltaltes troverdighet blir meget sentralt for denne saken, sa tiltaltes forsvarer, advokat Alexander Greaker, da han kom med sine merknader til aktoratets innledningsforedrag.

Undersøkt på nytt i 2018

Retten må som et minimum tro på tiltaltes forklaring om at han og den da over 40 år eldre kvinnen hadde et kortvarig, frivillig seksuelt forhold. Mannen er tiltalt for å ha voldtatt og drept Bendiktsen en gang mellom 13. og 15. juli 1998, og for å ha tent på huset hennes i et forsøk på å ødelegge beviser.

Han var likevel allerede kort tid etter drapet i en gruppe på 21 menn som ikke kunne utelukkes å ha DNA-profilen i det biologiske materialet som ble sikret under obduksjonen av Bendiksen. Det ble satt i gang et enormt DNA-prosjekt, og politiet samlet inn over 1.900 referanseprøver fra menn mellom 15 og 65 år på leting etter en mulig gjerningsmann.

Men svakere DNA-teknologi og politiets ureglementære håndtering av materialet, gjorde at det ikke var mulig å hente ut en fullstendig DNA-profil den gangen. Den profilen som ble hentet ut, var bare egnet til å utelukke personer.

– I 2017 ble DNA-teknologien forbedret, sa aktor, statsadvokat Torstein Lindquister, da han holdt sitt innledningsforedrag.

– Det førte til at Oslo universitetssykehus tok fram og undersøkte ekstrakter fra sekretet og undersøkte dette på nytt. Konklusjonen var at DNA-profilen er identisk med tiltaltes DNA-profil, sa Lindquister.

Sentralt tema

Marie-Louise Bendiktsen (59) ble funnet drept i ruinene av sitt nedbrente hus i Sjøvegan i Salangen i Troms 15. juli 1998. Politiet mener huset ble påtent for å skjule drapet og en forutgående voldtekt. Det over 20 år gamle drapet har siden vært en av Norges uoppklarte drapssaker, og kanskje den mest og best etterforskede i norsk rettshistorie, framholdt Lindquister.

Bare i løpet av det første halvannet året ble det tatt avhør av 800 personer, foretatt rundspørring blant 2.500 personer og gjennomgått 800 tips. Likevel har ikke politiet klart å fastslå nøyaktig når Bendiktsen ble drept eller hvilket stikkvåpen som ble brukt.

Først nå kan drapsgåten, som har vært svært belastende for lokalsamfunnet på Sjøvegan og ikke minst for Bendiktsens etterlatte, ha fått sitt svar.

– Tiltalte ble avhørt en rekke ganger i 1998, og den eneste kontakten han forklarte da at han hadde hatt med Bendiktsen var at han hadde gått i 17. mai-toget og hadde jobbet i hagen hennes sammen med flere andre. Han forklarte aldri da at han hadde noe intimt forhold til avdøde. Det er noe som er kommet i ettertid, sa Lindquister.

– Det er åpenbart at dette blir et sentralt tema, og det blir sentralt om hans forklaring er troverdig eller ikke, sa statsadvokaten.

(©NTB)