Protestene fortsetter i Libanon til tross for vedtak om reformer

Libanons regjering har vedtatt en rekke økonomiske reformer etter dager med store demonstrasjoner. Men protestene fortsetter likevel med full styrke.

Store folkemengder har de siste dagene demonstrert i Beirut og andre libanesiske byer, med krav om regjeringens avgang. Foto: AP / NTB scanpix 

uriks

Blant reformene som ble vedtatt, er et lønnskutt på 50 prosent for nåværende og tidligere parlamentarikere og ministre.

På en TV-sendt pressekonferanse etter regjeringsmøtet mandag sa statsminister Saad Hariri at reformene ikke bare er et forsøk på å få slutt på protestene.

– Disse avgjørelsene er ikke ment som en hestehandel. De er ikke et forsøk på å be dere om å slutte å vise sinnet deres. Det er det opp til dere å bestemme, sa statsministeren.

– Bevegelsen deres førte til beslutningene som dere ser i dag, sa han videre.

– Reformene er ikke nok

Men det var ikke nok til å stagge demonstrantene, som fortsatte protestaksjonene mandag kveld. Hundrevis av demonstranter samlet seg utenfor regjeringskontorene i Beirut og gjentok kravet om at regjeringen må gå.

– Regjeringens løfter er ikke annet enn en liten dose smertestillende, sa en av demonstrantene.

For femte rad på dag var hovedveiene rundt Beirut mandag blokkert med brennende bildekk, og skoler, banker og mange butikker og kontorer holdt stengt.

Demonstrasjonene startet i forrige uke i protest mot økte skatter og vokste seg så store at de truet med å velte hele samlingsregjeringen.

Hariri sier også at han støtter demonstrantenes krav om nyvalg.

– Vi har hørt dere. Hvis dere krever nyvalg, blir det kun avgjort av deres stemme. Jeg, Saad Hariri, støtter dere i kravet, sier han.

Økonomisk krise

I fjor holdt Libanon sitt første valg på ny nasjonalforsamling på ni år, men det førte ikke til store endringer i det sterkt splittede landet. Hariri fikk fortsette som statsminister, og det tok over åtte måneder før han greide å danne en samlingsregjering.

Libanon står på randen av økonomisk kollaps og sliter med skyhøy utenlandsgjeld og budsjettunderskudd.

Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og giverland lovet i fjor 100 milliarder kroner i lån og støtte, men krever omfattende sparetiltak og reformer for å bidra.

Regjeringens sparetiltak møter imidlertid stor motstand i folket,

Hariri slår nå en strek over planene om å øke skatter og avgifter. Han åpner samtidig for å selge unna offentlige virksomheter for på den måten å spe på en slunken statskasse.


(©NTB)