EUs antiterrorsjef retter søkelyset mot radikalisering gjennom dataspill

Terrorgrupper og organiserte kriminelle nettverk kan utnytte mulighetene i dataspill, mener EUs antiterrorsjef. Han vil ha strengere regulering og kontroll.
uriks

Gilles de Kerchoves uttalelser kommer i forkant av fremleggelsen av en ny EU-lov om digitale tjenester. Den skal presenteres 9. desember og har blant annet som mål å få bedre kontroll med gigantiske teknologiselskaper og hatytringer på nett.

De Kerchove peker på at terrorgrupper kan bruke spill til å spre voldelig ideologi og planlegge angrep.

Hvitvasking

– I Tyskland har høyreekstreme grupper lagd spill der målet er å skyte arabere, George Soros eller Angela Merkel, sier antiterrorsjefen i et intervju med nyhetsbyrået AFP torsdag.

– Det kan også være en måte å prøve ut nye angrepsstrategier på, legger han til.

I tillegg kan kriminelle kommunisere gjennom spillenes krypterte kanaler, eller bruke spillene til å flytte og hvitvaske penger.

– Det lages egen valuta i spillene som kan veksles i virkelige penger, sier Kerchove.

Kryptering

Men det er ikke kun spill Kerchove mener myndighetene må få bedre kontroll på. Antiterrorsjefen mener også at det er problematisk at politi og påtalemyndigheter ikke har mulighet til å få tilgang til meldinger sendt via krypterte kanaler som for eksempel WhatsApp.

– Er det logisk at politiet kan få tilgang til innholdet i en SMS, men ikke det samme innholdet i en Whatsapp-melding? spør han, og foreslår at dette bør bli mulig med en ransakingsordre.

WhatsApp og flere andre meldingstjenester har såkalt ende-til-ende-kryptering. Dette gjør at selv ikke selskapene har tilgang til innholdet.

Hat og desinformasjon

Kerchove mener også at myndighetene må få bedre oversikt over algoritmene som brukes av sosiale medier. Dette gjelder særlig der plattformene fremmer innhold som skaper splittelse og fører til stort engasjement ved å spille på brukernes følelser.

Dette er blant tingene som EU-kommisjonen ønsker å få økt kontroll med gjennom regelverket kjent som Digital Services Act. Målet er å få bukt med hatytringer og desinformasjon ved å kreve mer innsyn i aktivitetene til store teknologiselskaper som for eksempel Facebook.

(©NTB)