Kommisjon gir Frankrike ansvar, men ikke skyld for folkemordet i Rwanda

Forholdet mellom Rwanda og Frankrike kan omsider bedres etter at en fransk kommisjon la fram en rapport som gir Frankrike et stort ansvar for folkemordet i 1994

En kommisjon av historikere har jobbet i to år med rapporten om Frankrikes rolle i folkemordet i Rwanda. Fredag ble den offentliggjort. Foto: Ludovic Marin, Pool photo via AP / NTB 

uriks

Frankrike var blind for forberedelsene som pågikk foran folkemordet i Rwanda, og bærer derfor et stort ansvar. Det er ikke dermed sagt at Frankrike var medskyldig i folkemordet på 800.000 tutsier og moderate hutuer.

Det er hovedkonklusjonen til en regjeringsoppnevnt kommisjon som fredag overleverte sin rapport til president Emmanuel Macron etter to års arbeid.

Kommisjonen kommer fram til at Frankrike under president François Mitterrand ikke gjorde nok for å hindre folkemordet, og dermed bærer et «alvorlig og overveldende» ansvar for at massakrene kunne skje.

Men kommisjonen, som består av historikere og ledes av historikeren Vincent Duclert, vil likevel ikke konkludere med at Frankrike av den grunn var medskyldig i folkemordet.

Postkolonialistisk tenkemåte

– Var Frankrike medskyldig? Hvis vi med det mener om Frankrike var villig til å delta i et folkemord, er det ingenting i arkivene som tyder på det, heter det.

– Likevel var Frankrike lenge involvert med et regime som oppmuntret til rasistiske massakrer, og var blind for forberedelsene til et folkemord som de mest radikale elementene i regimet sto for, heter det videre.

I rapporten kritiseres Frankrike for å godta den oppfatningen at president Juvénal Habyarimana var en hutu-alliert som sto imot en «fiende» bestående av tutsi-styrker med støtte fra Uganda.

Rapporten sier at Frankrike var fanget i en postkolonialistisk tenkemåte og derfor støttet Habyarimanas «rasistiske, korrupte og voldelige» regime mot et tutsi-opprør som mange mente var styrt av engelsktalende Uganda, som Mitterrand så på som en trussel mot det fransktalende Afrika.

Håp om bedre forhold

Forholdet mellom Rwanda og Frankrike er fortsatt anstrengt, et kvart århundre senere, selv om president Mitterrand for lengst er historie.

I mange år har det sirkulert anklager om at Frankrike ikke gjorde nok for å stanse massakrene, og til og med var medskyldig i forbrytelsene.

Men fredag ga Macron uttrykk for håp om at rapporten som viser Frankrikes medansvar, nå kan åpne for et bedre forhold.

– Vi håper rapporten kan føre til ny utvikling i våre forbindelser med Rwanda, og at tilnærmingen denne gangen blir irreversibel, sa Macron da han fikk overlevert rapporten av Duclert i Elysees-palasset.

Rwanda kaller rapporten et «viktig skritt mot en felles forståelse av Frankrikes rolle i folkemordet på tutsiene». De varsler også at de om få uker offentliggjør sin egen rapport fra en kommisjon som ble oppnevnt i 2017.

Rwanda styres i dag fortsatt av tutsien Paul Kagame, som i spissen for RPF-geriljaen grep makten i 1994 og fikk slutt på folkemordet.

Sendte styrker

Massakrene som fant sted mellom april og juli i 1994, startet da flyet til Rwandas hutu-president Juvenal Habyiramana, som Frankrike hadde nære bånd til, ble skutt ned over Kigali 6. april.

Frankrike sendte i juni 1994 styrker til Rwanda i det som ble omtalt som en humanitær intervensjon med mandat fra FN, altfor sent til å stanse massakrene.

Kritikere hevdet i ettertid at de franske styrkene i virkeligheten var et forsøk på å støtte den daværende huturegjeringen som sto bak folkemordet.

Frankrike anklages også for å ha hjulpet flere av dem som var ansvarlig for folkemordet, med å flykte.

I ettertid ble det også reist tvil rundt franske våpenprodusenters samarbeid med huturegimet, samt rollen Mitterrands sønn spilte. Han hadde en sentral rolle i den franske kaffe-lobbyen som kontrollerte Rwandas kaffeproduksjon.

Historikere

På bakgrunn av anklagene opprettet president Emmanuel Macron i 2019 en kommisjon, bestående av 15 historikere.

Ingen av historikerne er imidlertid eksperter på Rwanda, men derimot på tema som holocaust, folkemordet på armenerne under første verdenskrig og folkeretten.

At kommisjonen også har jobbet ut fra det franske forsvarsdepartementet, har ført til anklager om partiskhet.

Kommisjonen har blant annet hatt tilgang til arkivene til Mitterrand og Frankrikes daværende statsminister, Edouard Balladur, samt til arkivet til den franske etterretningstjenesten DGSE.