Afghanistans økonomi vingeklippet én måned etter Kabuls fall

Økonomisk krise preger Afghanistan én måned etter Kabuls fall. Hvordan Vesten kan bistå landet uten å styrke Taliban, blir en stadig større problemstilling.

En liten gutt bærer vann opp til huset der han bor på en topp med utsikt over den afghanske hovedstaden Kabul. Foto: Felipe Dana / AP / NTB 

En person veksler penger ved en bod i Kabuls gamleby. Det er stor frykt for kontantmangel i det som stadig blir en mer krevende økonomisk krise. Foto: Bernat Armangue / AP / NTB 

Fire barn poserer for fotografen mens de leker i en omplasseringsleir i Kabul. Foto: Felipe Dana / AP / NTB 

En mann selger fuglebur i Kabuls gamleby. Folk har i stor grad sluttet å gå utendørs for å handle, sier en butikkeier til nyhetsbyrået AFP. Foto: Bernat Armangue / AP / NTB 

uriks

Lønninger som uteblir, stigende matpriser og lange køer i minibanken fører til stadig økende bekymring i et Afghanistan preget av store økonomiske problemer.

Problemene kommer på toppen av de allerede krevende utfordringene knyttet til koronapandemien.

Det er litt over en måned siden islamistiske Taliban grep makten i landet og landets tidligere president Ashraf Ghani flyktet fra landet.

Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU har stanset finansieringen av prosjekter i Afghanistan, mens USA har sperret Afghanistans valutareserver i New York, noe som tilsvarer drøyt 60 milliarder kroner.

Årlig har landet mottatt rundt 73 milliarder kroner i økonomisk bistand fra utlandet – rundt halvparten av landets BNP. Denne bistanden betalte for bistandsarbeideres lønn, mat og drivstoff til helsetjenester og sykehus. Støtten gikk via det afghanske helsedepartementet.

Pengestrømmen ble imidlertid stanset helt over natten da Taliban grep makten.

– Alt vi gjør er å vente og be om at det kommer mer penger. Vi står overfor en katastrofe dersom dette fortsetter, sier Abdul Wali, som leder en lokal helseorganisasjon.

Vil tvinge Taliban

Vestens strategi er å kvele Talibans pengestrøm for å tvinge landets nye ledere til å respektere kvinners rettigheter og religiøse minoriteter.

Det er foreløpig usikkert hvor lenge den afghanske sentralbankens pengereserver vil forbli fryst. Men flere amerikanske tjenestepersoner understreker at humanitære bistandsorganisasjoner kan komme utenom Taliban ved å levere bistand direkte til afghanere i nød.

– Det er definitivt fremdeles mulig å imøtekomme afghanernes mest grunnleggende behov uten å belønne regjeringen med en bred økonomisk assistanse og diplomatisk anerkjennelse, sier Lisa Curtis, tidligere områdedirektør for Sør- og Sentral-Asia i FNs sikkerhetsråd.

Denne uka kom den afghanske sentralbanken med en uttalelse, hvor det fremgikk at Taliban har beslaglagt store verdier fra hjemmene til flere tidligere regjeringsmedlemmer. Gullbarrer og kontanter til en verdi av 12 millioner dollar skal være levert inn til landets sentralbank, som for øvrig nå styres av Taliban.

Matmangel og bistand

I starten av denne uken ble det holdt en internasjonal giverkonferanse for Afghanistan. I etterkant var FNs generalsekretær António Guterres tilfreds med å kunne meddele at løfter om bistand for rundt 1 milliard dollar, tilsvarende cirka 8,5 milliarder kroner, var kommet inn.

– Denne konferansen har innfridd alle mine forventninger til solidaritet med det afghanske folk, sa Guterres.

FN har beregnet at Afghanistan kan trenge opp til 600 millioner dollar i år for å forebygge underernæring og en kollaps i de offentlige tjenestene. Matmangelen er forverret siden Taliban overtok.

Guterres kunne ikke umiddelbart si hvor mye av pengene som går rett til FNs nødhjelpsbudsjett i månedene som kommer eller hvor mye som skal komme senere eller i en annen form.

– FN har sagt mye om matleveranse, men jeg har ikke hørt noen ting om planer om å reetablere et system for offentlige tjenester. Hva med å betale lønningene til lærerne og legene, spør Vicki Aken, Afghanistans leder for Den internasjonale redningskomiteen (IRC).

De etterlengtede kontantene

Prisene på matvarer som ris og mel har skutt i været den siste tiden. Bensinen er rekorddyr, mens en langvarig tørke i landet truer den kommende innhøstingen i landbruket.

Taliban har satt en maksgrense for hvor mye afghanere ukentlig får lov til å ta ut av minibanken, en sum som tilsvarer rundt 1.700 kroner.

Utenfor de minibankene som fremdeles er åpne, er det lange køer som strekker seg rundt kvartaler. Mens noen må vente i timevis, må enkelte vente i flere dager for å få tak i sparepengene sine før blir helt tomt for kontanter. Væpnede vakter passer på ved de lange køene.

En butikkeier som selger kjøkkenutstyr i sentrum av Kabul, sitter på en krakk utenfor den tomme butikken sin. Han ønsker å være anonym av hensyn til egen sikkerhet, men forteller nyhetsbyrået AFP at folk har sluttet å gå ut for å handle. Med høye leiepriser og nesten ingen inntekt bekymrer fembarnsfaren seg for hvordan han skal klare å brødfø familien sin.

– Vi får ikke engang tak i penger for å spise oss mette. Folk aner ikke hvor de skal finne sitt neste måltid. Alle bekymrer seg for fremtiden, sier butikkeieren.




(©NTB)