Sent lørdag kveld startet en diskusjon på Facebook, etter at politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, forsvarte at Nordlys skrev at statssekretær Tom Cato Karlsen ikke ville svare på om en bompengefri E8 ville være med i den kommende NTP (Nasjonal transportplan).

Karlsen hadde kanskje et poeng da han fremholdt at ingen uttalelse nå ikke nødvendigvis betød at en bompengefri E8 uteblir, slik Fjellheim antydet, men den egentlige kritikken druknet i bråket som startet da justisminister Per-Willy Amundsen bombastisk meldte seg på, og kalte Nordlys for «Pravda» og beskyldte dem for å spre «falske nyheter».

Han gikk så langt som å hevde at Frp vurderte boikott av avisa. «Vi trenger ikke Nordlys for å få ut budskapet vårt», uttalte Amundsen.

I etterkant har Per-Willy understreket at han uttalte seg som førstekandidat for Frp i Troms, og ikke som statsråd.

Javel, herr statsråd.

La oss bare ta det mest åpenbare først: Hvordan i himmelens rike kan Amundsen få seg til å tro at han plutselig ikke er justisminister når han slenger ut lite gjennomtenkte utspill på Facebook? Bare fordi meldingene ikke har gått via en statssekretær, gjør de ikke uttalelsene til noe han gjør i noen annen funksjon.

Hvis jeg lirer av meg dumheter på byen eller fotballkamp, er det ingen som tenker: «Det er helt OK, for han gjorde det jo som privatperson, ikke som sjefredaktør».

Å tro at jeg kan ta på meg forskjellige rollehatter, etter hva som måtte passe, er totalt naivt. Per Sandberg har også prøvd seg på lignende visvas, men det er nå en gang sånn at hvis man er minister, så er man også minister på byen, på fotballkamp, på nærbutikken og i sosiale medier.

På samme måte som Erna Solberg aldri kan uttale seg offentlig uten at det er som statsminister, kan ikke Per-Willy Amundsen plutselig hevde å ytre seg som annet enn statsråd. Alt annet vil være absurd.

Titler og verv er ikke noe vi kan smykke oss med eller frasi oss etter eget forgodtbefinnende. Skulle man følge Per-Willys prinsipp, ville enhver politiker hevde at det som ble sagt ikke hadde noe med deres stilling å gjøre, samtlige ganger uttalelsen begynte å skape vanskeligheter for dem.

Det som i denne runden skapte mest bråk på Facebook, var at Amundsen gjentatte ganger kalte Nordlys for «Pravda», ettersom han mener det er et rent partiorgan for Arbeiderpartiet. Noe sier meg at mannen ikke har lest avisa så nøye de siste årene.

Nordlys var, rett nok, en del av Arbeiderpressen en gang, og har sitt utspring i arbeiderbevegelsen. Avisa skilte formelt lag med Ap allerede på åttitallet.

I hele perioden etter valget i 2015 har de vært knallharde kritikere av Arbeiderpartiet lokalt. Nordlys har i tillegg vært Frps kanskje sterkeste støttespiller i innvandringspolitikken.

Både politisk redaktør Skjalg Fjellheim og Tone Angell Jensen har flere ganger forsvart Sylvi Listhaugs linje. I mange sammenhenger har Nordlys også forsvart Fremskrittspartiet på lederplass.

Ja, selv Per Sandberg har fått godord da han tiltrådte som fiskeriminister, noe han ikke fikk så mange andre steder. Hvordan man nå forsøker å fremstille Nordlys som så ekstremt Frp-fiendtlig at man vil boikotte dem, virker merkelig.

Det ligger i enhver journalists, og i enhver medieinstitusjons DNA at vi skal være kritiske til makta. I Tromsø har Arbeiderpartiet, SV og Rødt vært de naturlige skyteskivene, nasjonalt er det Høyre og Frp. Nærmest uansett avis gjelder dette prinsippet.

Det har ikke med annet å gjøre enn at det er disse partiene som per i dag sitter med makta. Noen bør fortelle Frp at det kler dem forferdelig dårlig å ta på seg en offerrolle når man er i regjering, altså med mest utøvende makt i landet.

Carl I. Hagen brukte for noen tiår siden en hel valgkamp på å få banket inn «ARK»-navnet. Navnet var forkortelsen for Arbeiderpartiets Rikskringkasting, og var myntet på den sterke kontrollen partiet da hadde over statskanalen.

Per-Willy prøver seg på lignende argumentasjon, ved å sammenligne Nordlys med en nedlagt KGB-styrt propagandaavis. Det er bare at i dette tilfelle, er det fullstendig skivebom.

Det er den perfekte ironien å kalle noen Pravda, for så å vise samme motvilje mot opponerende meninger som de gamle kommunistene forfektet.

Trump klarte en enorm Houdini-bragd ved i folks øyne å fremstå som «anti-establishment», til tross for at han kom fra en av USAs rikeste familier.

Frp tar den enda et hakk videre, ved å forsøke å fremstå som anti-etablissement selv når de sitter ved Kongens bord i regjering. Strategien virker åpenbar, der påstandene om venstrevridde medier stadig oftere fremmes, slik at menigheten bare skal forholde seg til «ekkokammeret» partiet selv kontrollerer.

Bjørn-Gunnar Jørgensen i Tromsø Frp går på Facebook enda lengre enn Amundsen, og hevder at hele mediebransjen jobber mot dem: «Ingen norske redaktører eller journalister stemmer på Frp. Tallene viser at norske journalister primært stemmer på Ap, SV, Høyre, Venstre eller Miljøpartiet De Grønne. Er det fremdeles noen som tror at Frp blir behandlet likt?»

For å avlive den myten, må jeg nevne at da vi avholdt et hemmelig valg i iTromsø, i forbindelse med kommunevalget i 2015, fordelte redaksjonen seg over hele den politiske floraen.

Flere sa at de ville stemme Frp, og vi ville fått et knapt, borgerlig flertall, hadde redaksjonens stemmer blitt lagt til grunn. Likevel blir også vi beskyldt for å være en venstrevridd avis.

Utspill som dette er kun ment for å villede. Folk som ikke sjekker vil tro at alle medier er venstrevridde, og de vil feilaktig anta at Nordlys fortsatt er Arbeiderparti-styrt.

Sistnevnte påstand blir attpåtil presentert av en justisminister som er freidig nok til å bruke «fake news»-uttrykket.

Og som om det ikke er nok: Per-Willy Amundsen reagerer så på at Skjalg Fjellheim nevner likheten med Trump – altså, etter at Amundsen har truet med medieboikott og kritisert Nordlys for å fare med «falske nyheter». Nei, hvordan i alle dager kunne noen komme til en slik konklusjon?

Det er ikke ofte vi går i krigen for vår argeste konkurrent, men i dette tilfellet støtter vi Nordlys helhjertet.