I iTromsø 12. august er Per-Willy Amundsen (FrP) kritisk til stortingsfolk uten anna arbeidserfaring enn politikk. Bakgrunnen for artikkelen er min og andrekandidat Martin Henriksen sin CV. Dette er en øvelse vi ser jevnlig mot ulike partier, der erfaringen til kandidatene blir trukket i tvil.

Jeg kan kun snakke for meg selv, som 33 år og fra Lavangen. Mamma var 16 år da hun fikk meg, så jeg vokste vekselvis opp hos henne og mine besteforeldre. En drømmeoppvekst i ei levende bygd. Masse unger, naboer og voksne som passa på. I butikken stabla jeg varer. Etterpå gikk jeg over veien til rådhuset hvor bestefar jobba. Det var ei fin tid.

Bestefar var ordfører for Arbeiderpartiet fordi han trodde på at alle skulle ha like muligheter. Jeg er sikker på at han mente at det også skulle gjelde stortingspolitikere. Han er årsaken til at jeg valgte samme parti. Min bakgrunn er jeg svært takknemlig for.Jeg er takknemlig over det året jeg fikk jobbe i barnehage og som dagmamma. Det lærte meg hvor fundamentalt det er å gi de minste en god barndom. Jeg er takknemlig for erfaringen da jeg droppa ut av skolen. Tøft, men jeg lærte hvor viktig det er at elever fullfører. Den erfaringen tok jeg med meg til Elevorganisasjonen i Oslo. Der pleide vi å si at vi jobba for en skole på våre premisser - fordi vi mente at vi kjente skolen best. Frafall kunne jeg en del om.Aller mest takknemlig er jeg for å ha fått bli mamma i et land som Norge. I dag har jeg en herlig gutt på 11 år. I møte med partiet har det aldri vært et problem at jeg har måtte prioritere annerledes. Det samme har jeg møtt som fylkespolitiker og psykologistudent ved Universitetet i Tromsø, men også som fylkesrådsleder og leder for Troms fylkeskommune (2015-2017). En flott organisasjon med over 2000 ansatte og tjenester som samferdsel, skole, tannhelse og utvikling.Politikk handler om å sette seg inn i andres hverdag. Per-Willy har måtte uttale seg om psykisk helse uten å være utdannet psykolog som meg. Jeg har gjort det samme om fisk og forsvar - uten å ha hatt hyre eller uniform. Samme gjelder min kollega Martin. Ingen av oss kan være alt, vi må ha ei blanding. Derfor er jeg glad for å tilhøre et parti som slipper unge til.Jeg har ikke tenkt å bruke et sekund av denne valgkampen på å diskutere hvilken erfaring andre stortingskandidater bør ha. Valget må handle om politikk. For til tross for at vi er både uenig og tildels rykende uenig, så tviler jeg ikke et eneste sekund på at de som går til valg ønsker det beste for Troms - uavhengig av bakgrunn eller arbeidserfaring.Men jeg skal bruke det jeg har lært av å vokse opp i et av verdens beste land – fra å være barn på bygda til å bli voksen i byen. Der jeg på vårt fantastiske sykehus fikk oppleve hvordan bestefar og vi blei ivaretatt helt til livet hans ebbet ut, og hvordan livet no går videre for bestemor som pensjonist. Irritasjonen over veian når jeg kjører rundt i fylke, historier om det vanskelige fra pasientene jeg møtte i praksis, og ris og ros fra velgerne som jeg møter på stand.Vi er de vi er, med våre styrker og svakheter – oppturer og nedturer. Jeg heier på alle som engasjerer seg, men har ikke tenkt å la mitt engasjement bli satt på vent fordi jeg er ung eller med anna erfaring. Mitt engasjement handler om at vi har en Høyre/FrP-regjering som ikke forstår Nord-Norge, som ikke greier å skape nye arbeidsplasser og som vil privatisere og selge ut.Mitt engasjement er nå!