Mintes de henrettede

70-årsdagen av Arnøy-tragedien ble markert med blomsternedleggelse på Tromsdalen gravlund.

MISTET SIN FAR: Inger Rønne var bare barnet da hennes far ble dømt til døden og skutt av tyskerne. — Det var helt forferdelig det som skjedde, forteller hun.  Foto: CHRISTER PEDERSEN

MARKERTE: Et 30-tall oppmøtte etterkommere til de drepte og henrettede fra Arnøya og Tromsdalen hadde møtt opp for å hedre 70-årsdagen av Arnøy-tragedien.  Foto: CHRISTER PEDERSEN

BLOMSTER: Tidligere fylkesordfører Ernst Isaksen la ned blomster ved Arnøya-monumentet på Tromsdalen gravlund.   Foto: CHRISTER PEDERSEN

MODIGE: Tidligere fylkesordfører Ernst Isaksen ba de oppmøtte om å minnes hvor tapre de drepte var, og hvor stor deres offer var.  Foto: CHRISTER PEDERSEN

VIL MINNES: Ordfører Jens Johan Hjort og leder i Tromsø Forsvarsforening, Leif Arneberg, var til stede under markeringen av Arnøy-tragedien.  Foto: CHRISTER PEDERSEN

nyheter

Arnøy-tragedien er et av de mest dramatiske kapitlene i nordnorsk krigshistorie.

Tre agenter — to nordmenn og en sovjetrusser — hadde skjult seg i en hule nordvest på Arnøya for å rapportere om den tyske skipstrafikken.

De tre ble etter hvert forrådt, og tyskerne klarte å drepe spionene og en kvinne fra Arnøya i en voldsom skytekamp.

Henrettet

I etterkant av dette ble et 20-tall personer fra Arnøya og fra Tromsø stilt for retten for å ha hjulpet spionene — eller for å ha unnlatt å rapportere til tyskerne.

Åtte ble henrettet om morgenen den 23. oktober 1943. De var da fraktet til Kroken der en grav var ferdigstilt. De ble deretter skutt ned for fote av de tyske soldatene.

En av de henrettede var Tromsdalen-kjøpmann Øivind Larsen. Hans datter Inger var blant deltakerne på markeringen — der et 30-tall etterkommere til de drepte var til stede.

Faren skutt

– Det var en veldig fin og verdig markering. Det er viktig at vi husker det som skjedde, for det er ikke så mange igjen som kan fortelle om det som foregikk under krigen, sier hun.

Hun var selv barn under krigen, og har ikke så mange minner av verken krigshverdagen eller de dramatiske hendelsene som førte til at hennes far ble skutt av tyskerne.

– Han hadde ingenting med det som skjedde på Arnøya å gjøre, det eneste han hadde gjort var å levere noe mat. Til tross for det ble han skutt — det viser hvor desperate tyskerne må ha vært, sier hun.

Selv om hun ble faderløs som følge av henrettelsene mener hun likevel at faren gjorde rett.

– Jeg synes han gjorde det, selv om det var helt forferdelig det som skjedde i ettertid, sier hun.

Kunne ha flyktet

Hun forteller videre at faren kunne ha sluppet unna dersom han hadde lyttet til advarsler.

– Han fikk beskjed om at han måtte komme seg unna og dra fra Tromsø. Han var imidlertid redd for at det skulle bli rettet represalier mot familien, så han valgte å bli værende, sier Rønne.

Familien slapp likevel ikke unna forfølgelse.

– To onkler ble satt på Grini, og der fikk de sitte helt til slutten av krigen, forteller hun.

Tidligere fylkesordfører Ernst Isaksen la ned blomster ved minnesmerket over de drepte. Han ba alle oppmøtte om å minnes deres mot og deres offervilje.

Må minnes

Det samme mente Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort.

– I dag lever vi i et av de fredeligste områdene i hele verden — langt unna krig og konflikter. Men det er bare 70 år siden åtte nordmenn ble henrettet for å ha kjempet mot okkupasjonsmakten, sier ordføreren.

– Vi må minnes disse tapre menneskene som har gitt sitt liv for fedrelandet, sier han.