– Uvirkelig at folk tar slike sjanser

Både på Essens dagspa og på Teres Tromsø har de hørt om folk som setter «leppefillers» på seg selv. De advarer nå mot selvbehandling og useriøse aktører.

RESTYLANE: Kosmetisk sykepleier Janne Wilhelmsen injiserer Restylane i leppene til Connie Svendsen. På Teres mener de at alle klinikker med respekt for seg selv benytter seg av sertifiserte sykepleiere til denne typen behandlinger. 

ADVARER: Bente Holtan Openshaw (til venstre), klinikkleder ved Teres, advarer mot å bestille leppefillers på nett. Her med Connie Svendsen og Janne Wilhelmsen. 

POPULÆRT: Christin Jentoft, daglig leder på Essens, opplever at Restylane er veldig populært. På Essens injiserer de Restylane i to til tre par lepper daglig. Foto: Marius Hansen 

nyheter

(Denne saken er opprinnelig publisert som en pluss-sak på itromso.no. Lurer du på hvordan du får tilgang til pluss-saker? Det gjør du her)

På Essens Dagspa injiserer de Restylane i to til tre par lepper hver dag. Interessen for såkalte «leppefillers» har økt jevnt de siste årene, og ifølge daglig leder på Essens, Christin Jentoft, er det kunder i alle aldre som viser interesse for Restylane-behandlinger.

– Det er ei behandling som er veldig vanlig for oss å gjøre. I gjennomsnitt har vi kanskje fire til seks kunder daglig som får Restylane, derav to-tre av dem får det i leppene. Det finnes mange ulike leverandører, men produktet som settes er som oftest hyaluronsyre. som er en naturlig ingrediens. Her er Restylane den største merkevaren, og det er Restylane vi holder oss til, forteller Jentoft.

– Botox er noe helt annet, og Restylane og Botox har to forskjellige bruksområder. Man setter aldri Botox i leppene, legger hun til.

På Essens er det to sykepleiere med 11 års erfaring som tar seg av Restylane-behandlingene, og Jentoft mener alle seriøse behandlingssteder bør ha sykepleiere som er videreutdannet innen Restylane til å ta seg av behandlingene.

Ifølge restylanenorge.no skal alle autoriserte behandlere som jobber med Restylane bære gyldig ID-kort. Autorisasjonsordningen ble innført av dermatologiforetaket Galderma etter en økning i bruk av billige kopier og feilbehandlinger.

Naturlig look

Jentoft tror økningen i popularitet for leppefillere handler om at det har blitt mer kjent, og vært mye skrevet om – både i media og på blogger.

– Folk følger med på en annen måte i dag enn de gjorde før, og vi har forandret mening om hva vi tillater oss å gjøre. Det har vært mer vanlig å gjøre det i utlandet. Forskjellen er nok at vi i Skandinavia fokuserer mer på en naturlig look, mens man i utlandet ser mer ekstreme tilfeller. Folk flest kommer til oss for å forskjønne seg – ikke forandre seg, forteller Jentoft, og legger til:

– Vi takker nei til kunder som vi føler ønsker mer ekstreme resultater. Vi ønsker å identifisere oss med mer naturlig skjønnhet.

Advarer

I januar skrev NRK Nordland om Lotte (23) som bestilte en dose med «filler» med hyaluronsyre på nettet, og endte med seks ganger så stor dose i leppene enn det som er vanlig. Hun ønsket å være åpen om feilen sin.

– Jeg mener at det er ren galskap å bestille fillers selv på nettet. Man har ingen garanti for hva som er i sprøyta man får i posten, sier Jentoft.

– Man aner ikke verste konsekvens, sier hun, og forteller at hun har hørt om ufaglærte som uten erfaring har satt fillers i Tromsø.

– En filler er en injeksjon. Som faglært skal man gjøre et estetisk arbeid, det er ikke bare å sprøyte det inn. Det skal være pent. Det andre punktet er at man ikke vet hva man får i seg. Det helt uvirkelig at folk tar slike sjanser, mener hun.

På Essens har de opplevd at folk kommer innom med ønske om å få injeksjoner de har fått andre steder rettet opp.

– Vi har ingen garanti for hva folk har fått fylt inn. Da står vi ovenfor nye problemstillinger – vi kan ikke sprøyte inn våre remedier når vi ikke vet hva som allerede ligger der. Da må vi avvise kunder, sier hun.

Infeksjonsfare

Bente Holtan Openshaw, klinikkleder hos Teres Tromsø, advarer sterkt mot å kjøpe injiseringsprodukter på Internett.

– Dette kan være farlig. Man aner ikke hva det egentlig er man får i posten. Da er det uforståelig at noen velger å injisere det i kroppen sin, sier hun.

Ifølge klinikklederen har fillers i leppene blitt stadig mer populært de siste årene. Også de benytter kun Restylane.

– For fem år siden var ikke leppefillers noe allmenn kjent. Man så det kanskje i Hollywoodfilmer, men det var ikke vanlig og dagligdags. Men det er med skjønnhetsbehandlinger som med alt annet, når det først begynner å røre seg ser man en markant økning, sier Openshaw.

Hos Teres Tromsø er det stort sett et voksent klientell fra 30 år og oppover.

– Vi har voksne kunder, og vi ønsker ikke å lage såkalte «andenebb». De ønsker stort sett å gi leppene et lite løft, da overleppen hos kvinner blir mindre og litt sammentrykt med årene.

Korrigerer ikke

Openshaw understreker at det ikke bare er problematisk å bestille injeksjoner på nett, men også å sette sprøyten på seg selv.

– Våre behandlere er sertifisert og autorisert, og har gått gjennom en rekke skoleringer. Våre behandlere er i utgangspunktet sykepleiere, og vi har en spesialsykepleier som gjør slike behandlinger. Hun har god kunnskap om de hygieniske prinsippene, hvor og hvordan disse sprøytene faktisk skal settes. Det virker som de som utfører slike behandlinger på seg selv ikke engang tenker på infeksjonsfaren, sier Openshaw.

– De klinikkene som har respekt for seg selv og for kundene sine bruker sertifiserte sykepleiere. Vi oppfordrer folk til å be behandler om å få se id-kortet som viser at de er sertifisert, og advarer mot useriøse aktøre.

Openshaw har hørt at det er et gryende problem – særlig sørpå – at mange bestiller fillers på nett. Det kjenner også kosmetisk sykepleier Janne Wilhelmsen på Teres til.

– Jeg har absolutt hørt om folk som bestiller fillers på nett og setter dem selv, eller ber behandlere sette dem for seg. Det gjør vi absolutt ikke her! Man vet aldri hva man får når man bestiller på nett, sier Wilhelmsen og legger til:

– Det er fare for infeksjoner og man kan få store allergiske reaksjoner. I tillegg kan det føre til kryssreaksjoner ved senere behandlinger. Vi setter aldri Restylane i leppene på noen dersom de har injisert noe annet før, som vi ikke vet hva er, sier hun.

Openshaw har enda til gode å møte kunder som har injisert stoffer i sin egen kropp.

– Også det kan ha noe med at vi har en eldre kundegruppe.

Dersom de møter på kunder som ønsker at klinikken skal rette opp i feil som følge av egen injisering blir kundene avvist.

– Vi kan ikke injisere stoffer når vi ikke vet hvilket stoff som ligger i kroppen fra før av. Dette er av helsemessige årsaker. Blanding av produkter kan gi alvorlige reaksjoner, og vi vil derfor ikke kunne rette opp i feil som kommer som en følge av «selvbehandling», sier hun.

-Tenk deg om

– Vi hører om folk som bestiller fillere på nett. Det er ikke en stor greie, men vi har registrert at det er en økende trend. Det synes jeg er en skremmende utvikling, ettersom det er snakk om injeksjonsbehandlinger, forteller Knut-Anders Hillestad i Galderma, leverandøren av Restylane.

– Når man sprøyter ting inn i kroppen er det vesentlig å vite to ting: først og fremst hva som er i sprøyta. Når man bestiller noe på nettet, som kanskje ikke har etikett eller emballasje, kan det i verste fall være gift. Det andre man må tenke på er at man skal bruke en nål til å penetrere hudlaget. Det er en del ting som befinner seg under hudlaget, som en vanlig person kanskje ikke reflekterer over – det være seg blodårer, muskler, sener, nerver... Det kan få konsekvenser som kan vare livet ut, sier han.

– Det er en lite gjennomtenkt ting å gjøre. Man ønsker å bli penere, men kan ende med motsatt resultat.

Forskrift

Fillere er regulert under ”Forskrift for produksjon, import og omsetning av tatoveringsprodukter og andre produkter til injisering i huden i kosmetisk hensikt” vedtatt av Helse og omsorgsdepartementet. Importører og produsenter plikter å sørge for at produktene deres følger det norske regelverket, og må melde sin virksomhet til Mattilsynet.

– Fillere reguleres i dag av Mattilsynet, men bransjen mener at det burde ligget under Statens Legemiddelverk og Helsetilsynet, ettersom man bruker nål og penetrerer huden. Det er egentlig helt absurd at myndighetene ikke har tatt mer tak i problemstillingen, når en samstemt estetisk bransje i snart 10 år har bedt om strengere regelverk. Den estetiske bransjen er en veldig liten del av det totale helsenorge, men bransjen er i ekstrem vekst og det bør gjøres grep før det skjer noe alvorlig, mener Hillestad.

– «Det må vel komme et dødsfall eller to før myndighetene griper inn», har flere behandlere sagt til meg. Det er faktisk ikke et spørsmål om hvis, men når det går galt, og det er litt trist å sitte å se på, sier han.

Bransjens ønske om at fillere burde ligge under Helsetilsynet kan ikke seniorrådgiver i Mattilsynet, Rune Jemtland, kommentere.

– Vi må forholde oss til at dette reguleres av en av våre forskrifter, sier han.

– Jeg tenker at man må se på det lovverket sier, og virksomheten har et ansvar for å rette seg etter lovverket og sørge for at produktene er trygge, fortsetter han.

Meldeplikt

Jemtland viser til paragraf 19 i forskriften, som handler om meldeplikt.

– Det betyr at dersom man skal omsette et produkt på markedet er det et krav om at virksomheten melder seg via et elektronisk meldeskjema, slik at man kommer inn i et tilsynssystem, sier han.

Mattilsynet har en anbefaling på sine nettsider i forbindelse med tatovering kalt ”Think before you ink”.

– Denne kan man i grunn utvide til ”Think before you inject”. Her handler det om å velge seriøse aktører, spørre de som driver med det om de kjenner regelverket, at de har dokumentasjon på at det de injiserer er trygt, at stedet er hygienisk og så videre. Man må selv passe godt på, men det er virksomhetens ansvar å sørge for at produktene er trygge, sier Jemtland.

Problemer

Hillestad mener man vil få problemer dersom man opplever komplikasjoner med produkter man har kjøpt på nettet.

– Hvis man har bestilt en filler på nettet, har man ingen steder å gå. Ingen autorisert behandler vil gå inn og hjelpe, da påtar man seg problemet, sier Hillestad og fortsetter:

– Man kan klage til behandleren dersom man har vært hos en klinikk, eller til leverandøren – som Galderma. Det skjer jo at vi opplever komplikasjoner hos oss også. Men har man ikke en seriøs leverandør eller behandler så blir egen advokat neste steg, sier Hillestad.

– Man kan trygt si at man burde tenke seg om. En del tenker at de sparer penger, og så glemmer de at de som holder sprøyta har en medisinsk utdannelse over minimum 4 år og omfattende kursing og erfaring i bruk av Restylane, som er av vesentlig betydning.