Er du mann, og har du hatt behov for ei skjorte, en dress eller et pent slips, har Brødrene Johannessen vært et alternativ for deg siden 1949, da brødrene Harald og Fridtjof etablerte klesforretningen. Riktignok gikk det den gang mest i dameklær, men med årene endret brødrene retning, og spesialiserte seg på herreklær i stedet.
Fra lokalene sine ved bruhodet omsatte butikken i 2014 for 17.425.000 kroner, og endte med et årsresultat på 881.000 kroner. Brødrene Johannessen tilhører en kanskje mer og mer eksklusiv klubb – de selvstendige butikkene. De som står utenfor kjedene og klarer seg helt på egen hånd. Men hvordan får de det til? Hvordan klarer de seg uten en kjede som backer opp?
– Kvalitet og personlig service har ligget i bunnen alle disse årene. Vi har vært tro mot konseptet og det er grunnen til at vi har overlevd i et tøft marked. Dyktige medarbeidere og gode leverandører er selvsagt veldig viktige faktorer her, sier innehaver Finn Johannessen.
Ifølge han finnes det ingen enkle triks for å overleve – det handler om hard jobbing, over lang tid.
– Man må lytte til markedet samt tilpasse seg. En må tenke annerledes på den måten at en må tenke på hva kunden setter pris på og hvilke svakheter konkurrentene har. Vi har for eksempel egen systue hvor vi hurtig kan tilpasse dressen eller andre ting. Dette er en service jeg ikke tror så mange andre kan tilby, men som mange kunder setter stor pris på, sier Johannessen.
Det er ikke et ukjent fenomen: selvstendige butikker som må gi tapt når de store kjedene inntar byen. Men Finn Johannessen har aldri følt at det har vært noen ulemper med å drive selvstendig butikk. I alle fall ikke ulemper verdt å bruke tid på.
– Fordelene er at en kan velge leverandører på øverste hylle hvis en kan oppfylle de kravene de stiller. Det er viktig for oss å ha leverandører som er kjent for god kvalitet og som er gode på service, mener Johannessen.
Må kunne alt
Litt lenger sør i sentrum, nærmere bestemt ved kirkeparken, holder en annen av Tromsøs godt etablerte, selvstendige butikker til.
I 1984 tok den da 24 år gamle Elin Wintervold en beslutning som skulle forme livet hennes. Som nyutdannet gullsmed med store ambisjoner om å skape sin egen arbeidsplass, kjøpte hun en gammel gullsmedbutikk med verksted og startet opp for seg selv.
– Jeg hadde jo ikke peiling på hvor mye arbeid det medførte og heller ingen økonomisk kompetanse. Jeg hadde lyst til å skape min egen profil – lage Nord-Norges fineste smykkebutikk med originalt design, godt håndverk, høy kvalitet og solid lokal forankring, sier Wintervold.
1. januar 2013 flyttet Wintervold inn i egne lokaler vis-à-vis Tromsø Domkirke, etter å ha leid lenger nord i Storgata i en årrekke. Butikken går godt. I 2014 omsatte de for godt over åtte millioner kroner, og årsresultatet endte på nesten en million.
– Det er krevende å starte opp for seg selv, og da tenker jeg på alle de tingene man må være gode på. Det er greit å være en dyktig håndverker, men man skal også være god på logistikk, markedsføring, data ... og man må være fremoverlent hele tiden! Man må være endringsvillig og ha et klart mål, sier Wintervold.
Nysgjerrig på kjedene
Hun innrømmer at hun ble nysgjerrig da gullsmed-kjedene ble etablert, og sjekket grundig ut både fordeler og ulemper.
– Men jeg vurderte det til at fordelene for meg var større og viktigere ved å stå alene. Hører man til en kjede tar de seg av retningen vareutvalget skal gå i, markedsføring og innkjøp. Dessuten har man et kollegium man kan spille på. Når man er frittstående må man finne opp kruttet selv. Man må holde seg oppdatert på trender og man må skape en profil man selv kan stå for.
Wintervold har aldri latt seg styre av økonomien. For henne var det viktigere å få gjøre egne valg og fronte det hun selv synes er interessant og viktig.
– Formidling av smykkekunst har vært viktigere for meg enn inntjening, men man er selvfølgelig avhengig av å drive lønnsomt for å løfte seg videre, sier hun.
For å lykkes med selvstendig butikk mener Wintervold at man må ha kunnskap, et glødende engasjement og være villig til å jobbe mye.
– Jeg var bare 24 år da jeg startet opp. Jeg jobbet gjerne syv dager i uka og droppet gjerne sommerferie. Det er nok kriteriet for å lykkes – man må være villig til å stå på. Jeg har vært så heldig å ha fått fire barn mens jeg har drevet, men har aldri hatt svangerskapspermisjon. Det anbefaler jeg ingen! Man må være begunstiget med både jernvilje og jernhelse, sier hun.
Angrer ikke
Med selvstendig butikk får Wintervold ta sine egne valg og la sine egne kriterier være grunnlaget for hva hun tilbyr i butikken.
– Du må ville noe med sammensetningen av vareutvalget. Vi har et variert utvalg, med overraskende elementer. Det skal være noe for alle, fra det mest eksklusive til det mer tilgjengelige. Og jeg skal aldri gå på akkord med det jeg kan stå inne for – jeg tar ikke inn varer bare fordi de er lettsolgte. Ulempen med å ikke være en del av en kjede er at man må gjøre alt selv. Det er krevende å ta del i den teknologiske og merkantile utviklingen, sier hun.
Allikevel angrer hun ikke på valget.
– Jeg har inntrykk av at folk synes det er OK med selvstendige butikker med et utvalg som skiller seg ut fra en bransje som kan bli veldig lik med store kjeder. Det er en lykke å drive i sentrum av sentrum, i verdens beste by med flotte kunder som vet hva de vil og er åpen for ny design.
–Konkurransefortrinn
Nils Kristian Sørheim Nilsen er direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Han forteller at man i næringsforeninga ser svært positivt på selvstendige nisjebutikker, og at de for sentrum er et fortrinn.
– Vi synes det er veldig positivt at man har en del nisjebutikker som har noe annet å tilby enn de store kjedekonseptene – uten at det er noe galt å si om dem. Disse butikkene gir byen et særpreg, og for sentrums del er det et stort konkurransefortrinn, fordi man finner andre varer i sentrum enn man gjør på kjøpesentrene, sier han.
Han ser allikevel utfordringene de selvstendige butikkene har i forhold til de etablerte kjedene.
– Det er klart at disse butikkene har helt andre innkjøpsavtaler enn de store kjedene har. De har jo store, felles innkjøpskontorer og innkjøpssystemer. De små, selvstendige butikkene har en utfordring med å finne et varesortiment som er spennende, men det er jo også en del av det som er spennende med å drive denne typen butikk.
Også markedsføringsmessig møter de selvstendige butikkene utfordringer.
– Man har andre forutsetninger når det gjelder markedsføring – man har ikke de store, felles markedsføringskampanjene, man må drive mer nisjeorientert markedsføring, og man har heller ikke samme markedsføringsbudsjett som de store, verdensomspennende kjedene har. Man må være adskillig mer kreativ, mener han.
Nyoppstartet
Men kanskje var det lettere å starte opp uavhengige butikker på 40-tallet og 80-tallet, enn på 2000-tallet? Gørill Jenssen startet sin første butikk, Drømmedama, så sent som i 2011 i Tønsberg. I februar 2014 åpnet hun dørene i Tromsø, og i år regner hun med en omsetning på 10 millioner kroner.
– Det har gått kjempebra! Tromsø er min hjemby, og jeg tenkte en stund på om jeg turte å starte opp her, men butikken slo godt an i Tønsberg og jeg satset, forteller Jenssen.
Det er mannen hennes Stig Collin Jenssen som eier butikken, og han var også den som oppfordret kona til å leve ut drømmen og forsøke seg i hjembyen.
– Han vet hvor mye jeg elsker å jobbe med dette, forteller hun.
Og jobbe – det må hun!
– For å kunne drive en selvstendig butikk må man ha begge beina i butikken. Man må være til stedet og man må følge med på utviklinga, mener Jenssen.
– Det er selvfølgelig mye jobb, men jeg elsker å jobbe! Dessuten har jeg veldig gode ansatte, og jeg har muligheten til å trekke meg litt tilbake iblant.
Nettopp det tror Jenssen er en stor grunn til butikkens suksess: de ansatte. – Vi har det artig på jobb og uten hjelp fra de ansatte hadde jeg ikke klart dette. Det er alfa og omega å ha ansatte som kanskje er dyktigere enn deg selv! Dessuten må man tørre å gjøre seg selv litt overflødig iblant og tørre å gi fra seg ansvar. Ellers blir man helt «utpeisa», mener hun.
Brette opp ermene
Drømmedama selger moteklær fra Italia, Tyskland, Danmark og Belgia. For å nevne noen. I tillegg ønsker Jenssen å fremme norsk design i butikken.
– Når man starter opp noe nytt er det viktig at man er tro mot konseptet sitt og at man følger magefølelsen. Man må kunne ta ut varer til kundene og aldri glemme at det er kundene som betaler lønna di.
Det er Jenssen som i samarbeid med sine ansatte plukker ut hele varesortimentet. Hun føler hun daglig lærer av kundene sine.
– Men det er klart det kan være tøft å ikke tilhøre en kjede. Man må vite hva man holder på med. Dersom man hadde tilhørt en kjede hadde man hatt et varelager, og man hadde hatt mindre ansvar. Hvis butikken ikke går, er det oss det går ut over. Det er vi som tar risken.
Jenssens mann har et uttrykk han bruker flittig, og som Gørill Jenssen mener er beskrivende for hvordan man skal få en selvstendig butikk til å gå rundt:
– Han pleier å si at man må brette opp ermene – helst over skuldrene, sier hun og ler.
Samarbeid
Drømmedama har mye faste kunder, og Jenssen mener Tromsø er en «sinnssykt bra by» å holde til i.
– Det er en levende, spennende og interessant by. Jo mer puls, jo bedre. Dessuten er samarbeidet mellom gründerne viktig. Jeg sender kunder til Elin (Wintervold red.anm.), hun sender kunder til Mona (Abelsen, red.anm.) og Mona sender kunder til meg. Man hjelper hverandre og samarbeider, sier hun.
– Flere burde tørre å starte selvstendig butikk. Når jeg tør, burde andre tørre! Man skal ikke la ting være uprøvd, mener hun.
– Er Drømmedama kommet for å bli?
– So far, so good!
Annerledes
Noen som har valgt en litt annen tilnærming til selvstendigheten er sport- og fritidsforretningen Tromsø Ski og Sykkel. De ble startet lokalt, eies lokalt, drives og styres lokalt og er lokalisert lokalt i egne lokaler, men de er samtidig tilknyttet kjeden Sport 1 via et innkjøpssamarbeid.
– Vi selger varer som vi plukker ut selv, ut fra den kunnskapen vi har om markedet og regionen, og så støtter vi oss litt på Sport 1 for å få olje i maskineriet. I all hovedsak gjør vi alt selv fra Tromsø, forteller innehaverne Totto Eriksen og Pål Kristiansen.
– Vi er med i en kjede, men vi har ingen forpliktelser overfor dem. Vi kjøper lite grann av det de har på lager, og oppfattes nok ikke av folk som en Sport 1-butikk, legger de til.
Og dette satte butikken som forutsetning for å samarbeide med kjeden – at de fikk bestemme selv.
– Hvis vi skulle fulgt nasjonale kampanjer og fått inn badetøy her i mars, hadde det ikke gått. Det var ikke ønskelig. I den daglige driften driver vi med sykkel og ski. Vi klarer å kjøpe inn en del på forhånd, men vi må supplere underveis. Sport 1 har avtaler med mange leverandører, og vi kan plukke alt som vi har bruk for ukentlig fra deres lager og få det inn i én forsendelse, i stedet for å måtte ta kontakt med alle de ulike leverandørene. Det sparer oss for mye arbeid. Men det er kjempeviktig for oss å ha mulighet til å velge varene våre selv. Det gjør at vi får et helt annet forhold til varene vi skal selge. Det betyr alt. Vi bestemmer, i stedet for at vi får noe tilsendt med beskjed om at vi skal selge det, sier de.
Eriksen og Kristiansen har inntrykk av at det har blitt færre selvstendige butikker i Tromsø nå enn tidligere. De mener allikevel at de fint kunne overlevd uten Sport 1-samarbeidet, men er fornøyde med måten de driver på.
– Ja, hvis ikke hadde vi gjort endringer!
