Innen 2020 har regjeringen som mål at det skal være to polititjenestemenn per 1.000 innbygger. 7. oktober la regjeringen fram forslag til statsbudsjettet for 2016. Der kommer det fram at de foreslår å øke bevilgningene til politiet med 163 millioner kroner. Dette tilsvarer 347 stillinger. Det er også foreslått å øke bevilgninger på 160 millioner kroner for å dekke helårsvirkninger av 350 stillinger som opprettes for nyutdannede politistudenter. Videre vil de bevilge 375 millioner kroner til nærpolitireformen og oppstart av IKT-modernisering.
10 millioner kroner
Til tross for økte midler, ser det ut til at Troms politidistrikt får det stramt økonomisk, også i år. Einar Sparboe Lysnes, konstituert politimester, forklarer at de trolig må spare inn millioner.
– Signalene så langt har vært å planlegge for et 2016-budsjett på nivå med 2015, i verste fall med kutt i rammen på en til to prosent. Selv om vi tildeles ekstra penger neste år, vil disse øremerkes nye politiårsverk. Vi får eventuelt flere folk, men ikke mer penger å drifte for. Vi får blant annet økte årlige kostnader på 3,9 millioner med innføringen av nytt nødnett. Om vi forholder oss til årets ramme, må vi spare inn omtrent 10 millioner kroner, sier Sparboe Lysnes.
Tror på sammenslåing av nødetatene i Tromsø
Har besluttet å kutte årsverk
Troms politidistrikt jobber nå med å finne løsninger for hvordan de skal spare inn millionene.
– Vi har besluttet å kutte i antall årsverk. Dette omfatter mellom åtte og ni årsverk, men de ansatte vil trolig ikke merke dette umiddelbart. En del av disse er årsverk som allerede står ledig. Vi skal ikke si opp folk, forklarer Sparboe Lysnes.
– Primært må vi å unngå å ta ned årsverk på politistillinger, fordi våre tildelinger forutsetter at vi opprettholder og øker antall politiutdannede i prosessen mot målet om 2 per 1000 innbyggere, legger han til.
Hunden Igor avslørte lure knep
Må utsette planer
De ti millionene vil omtrent bli halvert med kutt i årsverkene. Dermed må politiet også så på andre muligheter for å stramme inn budsjettet.
– Vi henter 2 millioner kroner fra vår anskaffelsesplan, og må nok en gang utsette investeringer. Vi må effektivisere arbeidet og blant annet spare inn på overtid.
– Hvilke konsekvenser får dette for politiet i Troms?
– Det betyr først og fremst at vi har mindre å rutte med. Det stilles strenge krav til oss ledere for å effektivisere og prioritere. Det blir enkelte ting vi må nedprioritere. På nåværende tidspunkt ønsker ikke jeg å utdype dette, men mindre alvorlig kriminalitet er noe av det som vil bli berørt, sier han.
Alle politidistrikt har i november styringsdialog med politidirektoratet. I den sammenheng vil budsjettet diskuteres.
– Jeg vil ikke svartmale situasjonen. Budsjettet som er fremlagt nå er på mange måter en satsing på norsk politi. Det ligger mange nye årsverk der. På den måten blir vi styrket, men vi må vente og se hva vi får av potten, sier han.
Biler med blålys råkjører mest
«Sulteforing»
Karl Karlsson, lokallagsleder Politiets Fellesforbund Troms, synes det er synd at distriktet må kutte.
– Det er dessverre et ledd i en historisk sulteforing av norsk politi. Det er så dårlig stelt i enkelte politidistrikt at lensmannen nesten må ta taxi fordi det ikke er biler tilgjengelig. Norge har råd til å gi de midlene som trengs til politietaten, dersom det finnes politisk vilje til det, sier Karlsson.
Til tross for kutt, berømmer Karlsson ledelsen i Troms politidistrikt.
– Vi får antakeligvis åtte nye stillinger i Troms, men skal budsjettene balanseres, vil det gå utover produksjon. Ledelsen prøver å spare kreativt, sier han.
– Man må drive forsvarlig, og vi må spille på lag for at vi skal gjøre dette minst mulig smertefullt. Vi forstår at det er vanskelig når man ikke får de budsjettene man ønsker, legger han til.
– Underlig
Vidar Brein-Karlsen (Frp), statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, kjenner seg ikke igjen i kritikken Karlsson kommer med.
– Budsjettet til politiet er foreslått økt med over 1 milliard kroner til neste år. Dersom noen kaller dette en sulteforing, fremstår det svært spesielt, sier Brein-Karlsen.
– Blant annet ligger det inne fullfinansiering av 347 nye politistillinger og full årsvirkning av de rundt 350 stillingene som kom ut av Politihøgskolen i fjor. I tillegg får politiet over en kvart milliard til omstilling i forbindelse med nærpolitireformen. Det er underlig om Politidirektoratet og politimesteren ikke klarer å utnytte en slik ressursvekst på en annen måte enn nedbemanning, sier han.