84-åringen har i flere år mottatt daglig hjelp av hjemmetjenesten i Tromsø kommune, og bærer trygghetsalarm døgnet rundt – i fall hun skulle ha behov for å tilkalle hjelp.

Torsdag morgen våknet hun opp og var i dårlig form. Hun har tidligere hatt to hjerneblødninger og var bekymret. Da hjemmehjelpen var innom for å ta morgenstellet, fortalte hun at hun ikke følte seg bra. Senere på dagen var formen så dårlig at hun valgte å bruke trygghetsalarmen for å be om hjelp. Da fikk hun beskjed om at ingen kunne komme.

Reagerer

84-åringen ringte da datteren Grethe Pedersen og spurte om ikke hun kunne ta henne med til legevakten.

– Jeg ble helt satt ut. Da jeg kom til mamma etterpå, trykket jeg på alarmen og presenterte meg, og spurte hvorfor i all verden de ikke kommer når mamma ringer. Da fikk jeg beskjed om at mamma hadde sett så frisk ut på morgenen at det ikke var vits, og dessuten hadde de ikke tid. Det var et frekt svar, og til slutt måtte jeg bare legge på, sier datteren.

Etter at hun hadde fått ordnet legetime til moren sent om ettermiddagen, kom plutselig hjemmetjenesten på døren likevel.

– Da jeg spurte hva de gjorde her, fikk jeg til svar at det var mamma som hadde tullet. Da ble jeg sint og sa at det var jeg som hadde ringt dem sist og ba dem komme seg av gårde. De beskyldte henne for å bløffe om at hun var syk, sier datteren som reagerer sterkt på måten hjemmesykepleien håndterte situasjonen på.

Les også: Sykepleiere peker på store mangler i eldreomsorgen

Føler seg ikke trygg

Etter torsdagens hendelse forteller 84-åringen at hun kvier seg for å bruke trygghetsalarmen dersom noe skulle skje igjen.

– Jeg kommer nok ikke til å bruke den. Det er skremmende. Hjemmetjenesten gjør en veldig god jobb og er så snille med meg, men alarmen er tryggheten vår, og nå føler jeg meg ikke trygg på den lenger. Hjemmehjelpen som var innom torsdag morgen var også her i dag. Hun var fortvilet over at de jeg snakket med mente jeg var frisk, når hun selv hadde sett at jeg var dårlig og hadde skrevet dette i rapporten sin, sier Gerd Pedersen.

Skal sende klage

Datteren stiller spørsmål rundt hensikten med trygghetsalarmen dersom ingen tar ansvar og de eldre ikke får hjelp når de ringer.

– Det er en grunn til at mamma har trygghetsalarm. Hun er 84 år, og selv om hun er en sprek dame, går det opp og ned med henne slik det ofte gjør med de eldre. Når de i tillegg vet at hun tidligere har hatt to kraftige hjerneblødninger, synes jeg det er rart at de ikke tar trygghetsalarmen på alvor. Hvis de som ikke har familie i nærheten blir behandlet på samme måte, skjønner jeg at mange blir redde og usikre, sier hun og legger til:

– Vi kommer til å klage på dette. Jeg vet at hjemmetjenesten har mye å gjøre, men hvis man er så sliten at man blir ufin mot de eldre og deres pårørende, må noe gjøres. De som er innom og steller med mamma er veldig snille og tar godt vare på henne, men hva skal man med en alarm hvis ingen har tid til å rykke ut?

Les også: Får ikke demenssyk far hjem

Trafikale problemer

Enhetsleder for Omsorgstjenesten Fastlandet, Brit Fosse, forteller at Gerd Pedersen trykket på trygghetsalarmen under rushtiden, noe som førte til at de ble forsinket.

– Vi er kjent med at datteren ble opprørt. For det første er det et stykke fra der vi har kontorer til der brukeren bor, og hun trykket på alarmen rett før klokken 15.00. Vi rykket ut umiddelbart, men sto fast i kø, sier Fosse.

Hun beklager situasjonen og at datteren ble opprørt over det hele.

– Både datteren og Gerd hadde vurdert tilstanden til at de burde dra til legevakten. Vi ber både brukere og pårørende kontakte legevakten direkte dersom de vurderer at situasjon er akutt. Fastlandet er ganske stort, vi har mange alarmer å rykke ut på og derfor kan vi ikke alltid være der øyeblikkelig, legger Fosse til.

 – Men hva er egentlig vanlig praksis når brukerne benytter seg av trygghetsalarmene sine?

– Noen brukere bruker den for å høre om vi kommer innom senere på dagen. Men når vi i hjemmetjenesten blir varslet, rykker vi ut med en gang, og vi har mange alarmer vi må rykke ut på samtidig, sier Fosse.

– Hvorfor fikk datteren beskjed fra dere i hjemmesykepleien da hun ringte at «moren så såpass frisk ut at det ikke var nødvendig å komme»?

– Jeg har ikke snakket med vedkommende som svarte dette på telefonen. Men jeg er kjent med at vi rykket ut. Her og nå kan jeg ikke angi klokkeslettet vi var der, men jeg vet at vi gjorde det innen tidsfristen