Pedersen var nemlig invitert til Kongen og Dronningens årlige «Afternoon Tea» hvor de hedrer eldre ildsjeler fra hele landet. Pedersen ble invitert for sin innsats som frivillig ved Mortensnes sykehjem hvor hun besøkt og hjulpet beboerne i 13 år.

Folkesnakk

– Jeg ville først ikke dra på grunn av folkesnakket. Du vet, det er alltid noen som har noe å si på at man stikker seg fram, sier Pedersen til iTromsø.

Hun var også redd for at besøket skulle havne i avisa hvor hun nylig hadde vært. Heldigvis for oss ombestemte hun seg både hva besøket angikk. Det var to grunner til det: 1) At besøket skulle hedre ildsjeler og 2) Hvor ofte får man en slik sjanse?

Heldigvis ombestemte hun seg i forhold til å snakke med journalister også.

– Besøket gikk bare fint. Det var enkelt og greit og ikke noe stort oppstyr, sier hun nøkternt.

Les også: Færre jobber frivillig

Bevertning

Før bevertningen ble de vel 70 ildsjelene vist omkring på Slottet. Deretter ble de ønsket velkommen av Kongen.

– Vi ble instruert i hva vi kunne si til ham. Vi skulle si «God dag, Deres høyhet».

Men så var det klart for ettermiddagste i Slottets Store festsal. Dette er en tradisjon som kom til det norske hoff med Kongens bestemor, engelskfødte Dronning Maud. På menyen sto det primært sandwicher, scones og te.

– Alt de serverte hadde de laget fra bunnen av, til og med konfekten. I tillegg til te serverte de også en slags plommesaft, forteller Pedersen.

– Jeg tror det var saft. Det var ikke alkohol i den. I hvert fall merket ikke jeg noe, legger hun til med en trillende latter.

I ettertid er hun glad for at hun ombestemte seg.

Les også: Ble tildelt pris for 13 års frivillig arbeid

Minne for livet

– Det var artig og et besøk på Slottet er jo helt klart et minne for livet.

Med seg på besøket hadde Pedersen med seg Unni Knobloch som er frivillighetskoordinator ved Mortensnes sykehjem. Det var hun som rekrutterte Pedersen til frivillighetsarbeidet mens at Pedersen besøkte sin syke mann som lå på sykehjemmet til han døde i 2003.

– Det var hun som fant ut at jeg var brukbar til slikt arbeide.

Og til tross for at hun nå er hedret av selveste Kong Harald akter hun ikke å hvile på sine laurbær. Allerede til uken skal hun til sykehjemmet som frivillig.

– Jeg trives med arbeidet og folkene. Man trenger ikke betaling for alt man gjør og når man er alene så trenger man venner, avslutter Pedersen.