Knut Smistad (77) med bok om byrampen Svein Anton Andresen (67)

Han er best kjent som andre generasjon Våpen-Andresen – Svein Anton Andresen. Som guttunge var han byramp og bodde bokstavelig talt i fergeleiet på Strandtorget.
nyheter

67-åringen har en sentral plass i den siste boken (les: heftet) til forfatteren og humoristen Knut Smistad. Der står det å lese at Svein Anton – allerede som 4-åring – ble innbrakt til politiet som den gang holdt til i den gamle Rådstua i Vestregata. Der ble han gjenkjent som børsemakerens sønn og servert Solo og wienerbrød. Det ga såpass mersmak at unge Andresen stadig fant på nye sprell og på den måten ble gjenganger på kammeret.

Alene på kaia

– Det har seg slik..., begynner både hovedfiguren og forfatteren i munnen på hverandre. Før Svein Anton fortsetter:

– Det heter seg at jeg gikk alene på kaia ved fergeleiet. At en 4-åring gikk på egen hånd på en såpass farlig plass, gjorde at flere voksne reagerte og til slutt tok hånd om meg.

Svein Anton Andresen nøler ikke når han betegner seg selv som en byramp.

Mer som en eventyrer

– Eller kanskje skal jeg kalle meg en eventyrer. For skole var ikke noe for meg. Jeg fant på alle slags unnskyldninger for å slippe å ta bakkene opp til Gyllenborg. I stedet gikk jeg langs kaiene og opphold meg i miljøet blant sjømenn og andre i samme æren.

At Svein Anton i en alder av 12–13 år havnet bak betongen på fergeleiet, skyldes at han fant rommet som koselig.

Stjal madrass

– Det endte med at jeg stjal–eller lånte–madrass, dyne og pute fra en sjark. Og med Mack, Bladsentralen og Brynhild–godterileverandøren – vegg-i-vegg, hadde jeg det som plommen i egget, minnes Andresen.

Han ble født da familien bodde i Mellomveien 1. Senere flyttet de til Storgata – rett ved siden av forretningen til faren Odd–Andresens Vaabenforretning.

Undervisning

Svein Anton Andresen minnes at hans påfunn var mange. Sammen med blant andre tvillingene Tore og Bjørn Sandnes – som begge holdt til i nordre del av sentrum – gikk dagene fort med ulike gjøremål.

Men så var det dette med skolen. Resten av kameratflokken var også av den livlige og rastløse sorten. Likevel møtte de til undervisningen og ikke minst da de som avgangselever skulle avlegge årsprøve i diverse fag.

Les også: Da Bankgata 13 dominerte bybildet (krever innlogging)

Dro til sjøs

– Mens det pågikk, vandret jeg – som vanlig – gatelangs. Min store drøm var å få hyre på en båt – helst en som gikk på «ishavet». Og da jeg en dag gikk på kaia, kom jeg i prat med stuerten på «Inger 5»–en båt som blant annet fraktet kull til Svalbard. Ved å lyge på alderen, fikk jeg hyre og dro nordover.

Dermed gikk han glipp av eksamen. Men det stoppet ikke Svein Anton som fortsatte som sjømann i flere år fremover.

Tok brevkurs

– På en av disse turene bestemte jeg meg for å bli skipper. Men uten folkeskole kom jeg ikke langt.

Dermed ble det brevkurs og undervisning på kveldene. Da han endelig fikk sine papirer, var han blitt pappa. Dermed ble det tre nye år på skolebenken – på mekanikerlinjen på yrkesskolen.

Gikk i lære

– Samtidig gikk jeg i lære hos fader'n. Han ville at jeg skulle bli børsemaker og drive videre. Men jeg tente ikke umiddelbart på ideen – før jeg en dag fikk kniven på strupen, minnes 67-åringen.

– Og slik ble han børsemaker, konstaterer Knut Smistad. Hans siste bok – «Vandreren og andre historier» – er allerede i bokhandlerne. Hvilken nummer den er i rekken, må man ha kalkulator for å finne ut av.

Les også: Tromsøs første sushirestaurant

Gode historier

For er det noe som er sikkert, er det at han Smistad – narvikgutten som kom til storbyen – alltid serverer oss gode historier i tiden mot jul.

– Årets utgivelse inneholder en rekke historier – blant annet om han selv i rollen som blogger. Alle er gjengitt i kjent Smistad-stil, understreker forfatteren og legger til at alt er humoristisk illustrert av tegner Arnulf Eilertsen.