UNN håper ny studie vil redusere dødsrisikoen dramatisk

Ann Karin Gamst Johnsen (54) lever med Bekhterevs. Nå håper hun å bli med i forskningsstudien som skal finne ut om trening gir mindre smerte og betennelse.

TRENINGSSTUDIE: Bekhterevpasient Ann Karin Gamst Johnsen blir gjerne med på hardtreningen som fysioterapeut Elisabeth Pedersen, overlege Gunnstein Bakland og fysioterapeut Kim Reier Martinsen inviterer til. 

Spondyloartritt (Bekhterevs)
  • Kronisk betennelsesaktig leddsykdom som hovedsakelig angriper bekkenet, ryggen og brystkassen
  • Anslås at mellom 55.000 og 110.000 (1-2 prosent) av den norske befolkningen er rammet
  • Symptomer på sykdommen er morgenstivhet, søvnproblemer, tretthet, ryggsmerter, hoftesmerter, brystsmerter og nakkesmerter
  • Sykdommen oppstår som regel i ung alder (under 45 år)
  • Årsaken til sykdommen er ikke kjent, men er sterkt forbundet med vevstypen HLA-B27 og miljøfaktorer
  • Forekomsten av HLA-B27 i nord er høyere enn i sør
  • 95 prosent av pasientene har HLA-B27, men 8–10 prosent av befolkningen har denne arvelighetsfaktoren uten å få sykdommen
  • Kilde: bekhterev.no
nyheter

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er et av flere norske sykehus som deltar i et forskningsprosjekt for å undersøke om kondisjon- og styrketrening kan dempe betennelsen og redusere plagene, og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos pasienter med spondyloartritt (Bekhterevs).

Kortere levetid

– Vi har sett at pasienter med Bekhterev har økt risiko for hjerte- og karsykdommer i forhold til normalbefolkningen. Trening er viktig i forbygging av hjerte- og karlidelser, og vi ønsker å se på om det også påvirker betennelsesaktiviteten hos personer med spondyloartritt, sier fysioterapeut Elisabeth Pedersen på UNN.

Forskning ved Universitetet i Tromsø, som overlege Gunnstein Bakland ved revmatologisk avdeling står bak, viser at pasienter med Bekhterevs har kortere levetid enn normalbefolkningen. Bekhterevpasienter har en overdødelighet på 60 prosent.

– Sykdommen fører til økt risiko for infarkt og slag, og kan sammenlignes med diabetes, sier Bakland.

Han håper den nye treningsstudien kan bekrefte funnene fra pilotstudien. Internasjonalt er det lite studier på slik trening for denne pasientgruppa. Medikamenter brukes i dag som behandling, Bakland håper trening kan gi bedre effekt for pasienten, og mindre bivirkninger som medisiner har.

Trenings- og kontrollgruppe

– Den viste at de som trente får bedre funksjonsnivå og mindre smerter, mens det skjedde ingenting med kontrollgruppa. Den viste også effekt med dempet betennelsesaktivitet og reduksjon i risikofaktorer for hjerte-karlidelser.

Elisabeth Pedersen er lokal prosjektkoordinator for forskningsstudien. De håper å få 24 pasienter i alderen 18 til 70 år; en deltakergruppe og en kontrollgruppe med 12 i hver, med på studien. De 12 som får tilbud om treningsprogram i tre måneder med personlig veiledning, trekkes tilfeldig ut.

De første kandidatene har allerede meldt sin interesse, og Pedersen håper flere tar kontakt. Ann Karin Gamst Johnsen er blant dem som har meldt sin interesse.

– Hvis jeg er blant de heldige som trekkes ut håper jeg kunne trene stryke og kondisjon. Jeg går regelmessig turer i skog og mark, og jeg føler meg i bedre form. Det blir noe annet å få personlig trener i tre måneder, sier Johnsen.

Hun fikk påvist Bekhterevs i mars i år.

– Jeg har nok hatt sykdommen lenge. Etter diagnosen har jeg blitt bevisst på å være mer aktiv og endre kostholdet.

«Nordområdesykdom»

«Forsøkskaninene» som melder seg må ikke trene regelmessig, og ha trent kondisjon og styrke mindre enn en gang i uka det siste halvåret. De gjennomgår en grundig helseundersøkelse før og etter studien.

– De som blir med i treningsgruppa får kondisjonstrening med høy intensitet og intervalltrening. Kontrollgruppa lever som før. Alle blir testet både før og etter studien. Spondyloartritt blir omtalt som en «nordområdesykdom» fordi forekomsten er mye høyere i nord. Det skyldes det spesielle genet HLA-B27 som finnes i 24 prosent av de samiske befolkningen, 16 prosent blant tromsøværingene og ti prosent blant folk på Østlandet.

– Sammenhengen mellom Bekhterevs og genet ble oppdaget i 1973. Det har vært mye forskning på genet de siste tiårene, men det har vist seg mer komplekst å finne sykdomsårsaken enn man trodde, sier Bakland.

Torsdag 29. oktober har Bekhterevforeningen i Tromsø møte på The Edge hvor overlege Gunnstein Bakland skal holde foredrag.