Kathrine hadde bare bodd i Tromsø i fire måneder da hun ble gravid sammen med musikeren og skuespilleren Jardar Johansen.

– Det hele startet med at jeg hadde bestemt meg for å få en plass i Gospel Compagniet, og jeg møtte opp på audition hos Jardar. Jeg var ikke forberedt på at jeg skulle bli gravid sammen med han fire måneder senere, sier Kathrine og humrer.

Men slik gikk det, og da det ble kjent at Kathrine som 20-åring ventet barn med den gang 38 år gamle Jardar Johansen lot ikke reaksjonene vente på seg.

Vanskelig tid

– Jeg har en veldig kristen bakgrunn, og på den tiden gjorde jeg mye arbeid gjennom kirken, for eksempel barne- og ungdomsarbeid. Det kunne jeg ikke gjøre lenger, fordi det ikke ble akseptert at jeg var sammen med Jardar, eller at jeg ble gravid utenfor ekteskapet, forteller Johansen.

Det var ikke bare det kristne miljøet som reagerte på forholdet og graviditeten.

– Jeg fikk mange brev, e-poster, facebookmeldinger og direkte henvendelser fra folk jeg trodde sto meg nær. Alle hadde en mening om hva som ville være best for meg, og gjengangeren var at jeg burde ta abort, adoptere bort barnet, eller ikke bo sammen med Jardar. At folk sier slike ting til en 20-åring som venter sitt første barn er ganske hjerterått, sier Johansen.

Flere mente også at å fullføre svangerskapet ville skade både Jardar og kirken.

– Det var en utrolig vanskelig tid. Det jeg tenkte var at jeg var glad i Jardar, at jeg skulle få et barn, og at vi skulle prøve å være en familie. At de rundt meg ikke ville glede seg over det sammen med oss var veldig vanskelig. Mennesker har rett til å mene og ytre akkurat det de selv vil. Men å virkelig bry seg om et annet menneske betyr å se verden fra deres perspektiv, og velge ord og handlinger som vil være fornuftig og til nytte i situasjonen. På den tiden var det ikke det beste for meg å møte sterke ord, blikk eller fullstendig stillhet, selv om det var ment slik, sier hun.

– Redd

Både forholdet og oppmerksomheten som fulgte med gjorde Kathrines første svangerskap vanskelig, og hun klarer fortsatt ikke å huske en del av det som skjedde i 2010 og 2011.

– Jardar var en god støtte, og han sa gang på gang at dette var noe som kom til å blåse over. Men jeg synes ikke dette er en ting som skal være nødt til å «blåse over». For mange er det å få barn det største som skjer i livet, og det man ser fram til. Det skal ikke være noe man må skamme seg over, sier hun.

– Da jeg var gravid for første gang var jeg både ressurssterk og kapabel til å få barn. Likevel var det bare rettighetene om abort jeg ble fortalt under legebesøk, og jeg opplevde at folk ikke likte meg på grunn av valgene jeg tok. Jeg opplevde livet innenfor husets vegger som veldig fredelig og harmonisk, men livet utenfor var jeg tidvis veldig redd for.

Gravid igjen

Tirsdag ble det kjent at Kathrine og Jardar venter sitt andre barn sammen i mai.

– Det er så utrolig fint å kjenne på at andre gleder seg over graviditeten sammen med oss. Vi har bare fått gratulasjoner denne gangen, og jeg gleder meg over hver eneste en.

Men minnene etter det forrige svangerskapet henger fortsatt igjen.

– Jeg gruet meg forferdelig til å fortelle det til sjefen min, for det henger igjen at jeg ikke tror at noen blir glad når jeg forteller at vi venter barn. Det tar tid å bygge opp seg selv igjen etter en periode jeg opplevde som veldig traumatisk, men jeg har jobbet steinhardt for å fullføre min femårige utdannelse på normert tid, skaffe meg jobb som lektor og skrive master i tillegg til å være småbarnsmor. Biter man tennene sammen kan man komme seg gjennom det meste, og derfor er det så utrolig godt å kjenne på at vi har folk som gleder seg sammen med oss denne gangen, sier Kathrine.