Ruster skolene til å takle terror

En ny plan lages for at de ansatte på byens grunnskoler skal være beredt til å takle både skyte- og gisselepisoder.

fornøyd: Rektor ved Bjerkaker skole, Jan Fredrik Skogdal, er en av tre som har spikret sammen den nye beredskapsplanen til grunnskolen og barnehager i Tromsø. Foto: Katharina Mila Hesby 

tryggere SKOLE: Nå skal de ansatte bli beredt til å takle selv de verst tenkelige situasjoner som både skoler og barnehager kan bli utsatt for. Foto: Trond Tomassen/ Illustrasjonsfoto 

nyheter

I et nært samarbeid mellom kommunen, Utdanningsdirektoratet og politiet utarbeides den nye planen.

– Sammen med politiet har vi hatt et møte med alle rektorene ved de ulike skolene og barnehagene for å informere dem om planen. De har fått frist til 1. januar 2016 for å utarbeide egne retningslinjer rundt beredskap ved deres egen skole, sier skolefaglig rådgiver i byråd for utdanning, Svein Arne Johansen til iTromsø.

Ansvarlige

Mens både UDIR og Politidirektoratet bistår med veiledning og rådgivning til de enkelte skolene, er det kommunene som har ansvaret for beredskapsplanleggingen lokalt. I Tromsø ble det i vår satt ned en arbeidsgruppe med skoleledere fra Bjerkaker, Langnes og Kaldfjord skole.

– Vi har tatt utgangspunktet i UDIR sin mal, men har tilføyd noe til den for å gjøre den mer lokal, sier rektor ved Bjerkaker skole, Jan Fredrik Skogdal.

Den nye beredskapsplanen beskriver detaljert hva de ansatte skal gjøre dersom de kommer utfor alvorlige ulykker, ødeleggelser av skolebygget, skyteepisoder, gisselsituasjoner og bombetrusler, også alvorlige voldsepisoder.

– Hvilke store forbedringer er gjort i den nye beredskapsplanen, sammenlignet med den gamle?

– Den nye sier helt konkret om hva de ansatte skal gjøre når de skal håndtere akutte faser. Som en del av planen har vi tilføyd tiltakskort med hvem man skal varsle, hvilken vurdering man bør ta og hvordan man skal handle i en akutt situasjon, sier Skogdal.

– Det er veldig viktig at alle vet hva de skal gjøre når skolen blir utsatt for noe. De som først blir stilt overfor problemet må ta viktige vurderinger der og da.

Les også: Beredskapen får stryk

– Viktig steg

Allerede har de gjort sin del av arbeidet – planen er ferdig og er sendt rundt til skolene og barnehagene. Nå skal den utarbeides ytterligere for å bli tilpasset den enkelte.

– I kjølvannet av skyteepisoden ved skolen i Trollhättan, hvor viktig var det for Tromsøskolene å få en ny beredskapsplan?

– Dette er absolutt er viktig skritt i riktig retning. At de ansatte vet hva de skal gjøre ved slike hendelser har alt å si, sier Skogdal.

Ifølge en undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet gjort i fjor høst svarte ledelsen ved 79 prosent av skolene at de hadde laget beredskapsplaner eller oppdatert dem de siste tre årene. Bare 39 prosent sa de hadde hatt øvelser.

I Midt- og Nord-Norge svarer 37 prosent av skolene at de har gjennomført beredskapsøvelser de siste fem årene. Mens 57 prosent svarer nei, svarer 6 prosent vet ikke. En ny undersøkelse om status på beredskap ved grunnskolen gjennomføres nå og resultatene blir lagt fram på nyåret.

– Her på skolen har vi vanlige brann- og evakueringsøvelser, i tillegg til noen øvelser med Sivilforsvaret. Men vi har ikke hatt noen konkrete øvelser knyttet til skolebygget vårt, sier Skogdal.

Les også: Norske bedrifter frykter terroraksjoner

– Vær beredt

Samarbeidet mellom Politi- og Utdanningsdirektoratet om forebygging og beredskap for utdanningssektoren startet i 2009. Dette etter at ni studenter og en lærer ble drept i skyting på en skole i Kauhajoki i Finland. Det skriver Aftenposten.

I kjølvannet av 22. juli og skoleskytingen i Connecticut i USA i 2012, ble det så utviklet en veileder som inneholdt nye strakstiltak mot alvorlige skolehendelser. Denne ble distribuert i 2014 sammen med et nytt undervisningsopplegg der politiet ble pålagt å gjennomføre møter med alle skoler og barnehager.

– Etter at skolene har utarbeidet sin egen beredskapsplan og presentert det for sitt personale, anbefaler skolene å gjennomføre skrivebordsøvelser med sine ansatte hvor man gjennomgår og diskuterer beredskapsøvelsen, sier Skoglund.

Det anbefales derimot ikke at elevene blir involvert. Årsaken er at det å øve på at noen kan angripe barna med kniv eller skytevåpen kan virke skremmende. Det skriver Aftenposten.

Politistasjonssjef i Tromsø, Odd Morten Pettersen, mener det er viktig at skoler har planer for hvordan å håndtere lokale krisesituasjoner.

– Når kriser oppstår er det viktig å ha gode løsninger, slik har man bedre forutsetninger for å løse situasjonen på en god måte. Vi har jobbet godt med kommunen og hatt fagdager med enhetslederne rundt beredskapsplaner, sier Pettersen til iTromsø.

Johansen i byråd for utdanning forteller at skolene er positive til den nye planen.

– De ser nødvendighetene av dette, og siden forholdene er så forskjellige ved de ulike skolene med tanke på evakuering og skolebygget generelt, skal de tilpasse beredskapsplanen til deres egen skole, sier Johansen.