Det lyser fra et hjørnekontor på nordsiden av Nordlysobservatorie-bygget, resten ligger i stummende mørke. Her sitter nordlysforsker Magnar Gullikstad Johnsen mutters alene, omgitt av snart 90 år gamle bygninger og en sjelden samling med over 100 år gamle måleinstrumenter.

– En magnetisk storm traff jordkloden rett før dere kom, akkurat som meldt på forhånd. Den skapte sjokkbølger i solvinden, sier Johnsen.

Varsling av romvær

Han er den siste gjenværende ansatte på Tromsø Geofysiske Observatorium (TGO/Nordlysobservatoriet) ved Prestvannet på toppen av Tromsøya. Resten av forskningsstaben flyttet allerede i fjor høst til det nye Teknologibygget i Breivika. UiT skal nå selge Nordlysobservatoriet (se undersak).

Den viktigste oppgaven til TGO er å opprettholde de lange geofysiske måleseriene som UiT overtok med Nordlysobservatoriet i 1972. TGO har også ansvaret for drift av instrumentene på Ramfjordmoen forskningsstasjon.

På kontoret til Johnsen er gulvet knapt synlig på grunn av alle bokhyllene og trekassene til instrumentene som delvis står plassert på bord og hyller, fra gulv til tak. Siden han ble hektet på nordlysforskning har han drevet et nitid arbeid med å ta vare på den gamle forskningshistorien.

– Jeg startet med å utdanne meg innen romteknologi i Narvik i 1999. Det var ikke nordlysrelatert. Jeg skrev en mastergrad om dagnordlyset før jeg begynte på doktorgraden her. Geomagnetisme er hovedfokuset. Vi ser nordlyset via instrumentene selv om det er overskyet.

Hemmelig verden

Han drar fram et inklinatorium, et instrument som ser ut som et kompass på høykant.

– Dette er et av de eldste instrumentene våre, fra 1800-tallet. Jeg bruker den når jeg forteller om jordens magnetfelt.

Han synes deler av den vitenskapelige arven lever et heller anonymt liv, for tiden på et kontor i et bygg som snart er helt fraflyttet, og solgt. I skogen utenfor ligger flere bygninger som huser de gamle instrumentene, og de nye som har tatt over målingene av jordas magnetfelt.

– Dette er en vitenskapelig verden skjult for de fleste. Tromsø har vært senter for nordlysforskning i snart 100 år. I den grad Tromsø eksisterer på verdenskartet, er det nordlysforskningens fortjeneste. Instrumentene er vakre å se på, de forteller historien om nordlysforskningen i Tromsø. Vitenskapsmiljøet ved UiT har lange historiske linjer og er en viktig del av Tromsø.

Ettertraktet

Han gruer seg litt til den dagen da også han må pakke sammen og flytte til et mindre kontor i Breivika. Historien til hvert instrument; hvor det har vært, når og med hvem, har har skrevet ned for hånd i en bok. Han har egenhendig klart å sette sammen flere av dem, ved å samle deler spredt rundt om i Norge.

– Jeg har samlet deler fra Bergen, Tromsø og observatoriet på Dombås. Jeg har brukt mye tid på å samle sammen delene. Jeg har lest om instrumentene og googlet dem for å sette dem mest mulig korrekt sammen. Jeg vil fortsette med å ta vare på instrumentene. Nå må de snart pakkes ned og fraktes til Breivika.

Slike instrumenter er også ettertraktet blant samlere. Han fant et inklinometer, som det finnes tre av i Norge, på en nettauksjon verdsatt til 7.250 engelske pund (cirka 95.000 kroner).

Instrumentene har vært brukt til variasjonsmålinger og absoluttmålinger av magnetfelt. Hvert instrument har siden 1928 hatt sitt eget bygg i skogen bak Nordlysobservatoriet.

Tok av i 2012

Variometerhuset består av et hus inni et annet hus, uten bruk av materialer som kan forstyrre målingene. Korridoren mellom husene sørger for stabil temperatur i det innerste huset hvor instrumentene står. Til og med nøklene er umagnetiske, laget av messing. Også Absolutthuset ble bygd med umagnetiske materialer.

Instrumentene var i bruk helt fram til 1989 da moderne, digital teknologi erstattet de gamle, analoge instrumentene.

– Interessen for instrumentene og historien bak dem har vokst sakte, men sikkert. Det tok av for fullt i 2012 da vi ryddet på loftet i «gulbygget». Der fant vi veldig mye rart, både instrumenter, gamle dokumenter og rundt 50.000 eksponeringer med nordlysbilder.

Bildene ble tatt av to kameraer plassert i Balsfjord og Tromsø fra 1930-tallet og fremover. Ved hjelp av geometri og hvordan stjernene forflyttet seg, klarte forskerne å beregne høyden på nordlyset. Da tyskerne startet brenningen av Finnmark på slutten av andre verdenskrig, fryktet nordlysforskerne at glassplatene kunne bli ødelagt.

Donerte penger

– Alt av glassplater ble pakket ned og sendt til Trøndelag. Det var også fotografiske glassplater fra Haldde-toppen ved Alta hvor de første nordlysbildene ble tatt i 1912–13. Da platene kom tilbake etter krigen ble de aldri pakket ut igjen, før i 2012. Vi må prøve å få Nasjonalbiblioteket til å overta dem, sier Magnar Gullikstad Johnsen.

Nordlysobservatoriet ble fredet av Riksantikvaren i fjor. Fredningen omfatter Absolutthuset, Variometerhuset, det eldre observatoriehuset («gulbygget») og funksjonærboligen, alle oppført i 1928–29. De ble oppført for å avløse det første permanente observatoriet i Norge, Haldde fra 1899.

Byggene fungerte som en avdeling av Det norske institutt for kosmisk fysikk som ble opprettet i 1927. Instituttet ble nedlagt da UiT ble opprettet i 1972. Byggingen ble finansiert av utenlandske midler gitt av Rockefeller-stiftelsen som donerte 75.000 dollar til observatoriet.

En turistmagnet

Observatoriets oppgave er utforskning av nordlys, jordmagnetisme, ionosfærefysikk og den øvre atmosfæres fysikk. Nordlysobservatoriet har en unik plass i norsk vitenskapshistorie og var en av grunnpilarene til Universitetet i Tromsø.

Hvordan føles det å være den siste ansatte som snart forlater Nordlysobservatoriet?

– Det føles vemodig. Det er synd at vi ikke kan fortsette aktiviteten i disse tradisjonsrike omgivelsene, litt av sjelen vår forsvinner når vi flyttes. Likevel, ettersom jeg har vært her, relativt isolert fra kollegaer og resten av miljøet nå i et år, ser jeg fremover og gleder meg til å igjen bli bedre integrert i den daglige aktiviteten i Breivika.

– Nordlyset fører til stor tilstrømning av turister og mange næringsutøvere har gjort nordlyset til levevei. Hva synes du om at nordlyset har blitt en, eh, turistmagnet?

– Nordlyset er jo et av de vakreste naturfenomenene som finnes. Vi kan ikke bli overrasket over at det er bevissthet om fenomenet utenfor nordlyssonen. Selv som vitenskapsmann er jeg glad i å se og fotografere det. Jeg tror interessen vil vokse enda mer, sier Magnar Gullikstad Johnsen.

Brukt i nordlys-film

Noen av måleinstrumentene til Magnar Gullikstad Johnsen ble brukt i filmen «Nordlyset gåte». Filmen handler om Kristian Birkeland (1867-1917). Han regnes som en pioner innen nordlysforskning og spilles i filmen av skuespiller Jan Gunnar Røise.

– Vi brukte måleinstrumentene da vi filmet på Haldde-toppen hvor Birkeland bygde nordlysobservatorium. Vi spilte inn scener i forbindelse med at han bodde der fra 1899 til 1900, sier filmens produsent, Mona Steffensen i Original Film.

I disse dager legger regissør Trond Brede Andersen siste hånd på filmproduksjonen.

– Vi er i den siste redigeringsfasen. Vi rekker dessverre ikke TIFF. Produksjonen ble litt mer omstendelig og kompleks enn vi først regnet med.

INKLINOMETER: – Et Fox Circle nr. 40, brukes som et inklinometer, men har annerledes design. Vet lite om denne, men tilsvarende som vi også har rester av, var med på Vøringenekspedisjonen, sier Magnar Gullikstad Johnsen. Foto: Tom Benjaminsen
VARIOMETEROPPSETT: – Dette er et klassisk variometeroppsett. Instrumentet har vært i bruk siden Variometerhuset var nytt i 1928 og fram til 1989. Foto: Tom Benjaminsen
HÅNDBOK: Magnar Gullikstad Johnsen leser fra sine notater om instrumentene han har samlet og satt sammen. Foto: Tom Benjaminsen
ABSOLUTTINSTRUMENT: Johnsen viser fram absoluttinstrumentet som ble brukt av Ole Andreas Krogness, den første lederen på Halddeobservatoriet, senere Geofysen og til slutt Magnetisk Byrå i Bergen. Foto: Tom Benjaminsen
FYSIKER: Nærbilde av absoluttinstrumentet som ble brukt av fysikeren Ole Andreas Krogness (1886-1934). Foto: Tom Benjaminsen
SISTE ANSATTE: Det er bare kontoret til Magnar Gullikstad Johnsen som er i bruk på Nordlysobservatoriet. Foto: Tom Benjaminsen
VARIOMETERHUSET: Dette er et hus i huset, hvor den innerste delen brukes til målinger av jordens magnetfelt. Foto: Tom Benjaminsen
MELLOMROM: Et tomrom mellom de to husene i Variometerhuset sørger for stabil temperatur for instrumentene. Foto: Tom Benjaminsen
NORDLYSBILDER: Dette er glassplater med seks bilder på hver, for å beregne høyden på nordlyset. Foto: Tom Benjaminsen
7REPO4: John Dover Inclinatorium nr. 32, brukt for absolutt bestemmelse av inklinasjonen (dvs. hvor bratt jordens magnetfelt er). Dette instrumentet kan være et av de Birkeland hadde med på sin ekspedisjon i 1902-03. Foto: Tom Benjaminsen
7 Foto: Tom Benjaminsen