– Da det minste barnet var litt over ett år, merket jeg at det var veldig tungt å være hjemmeværende. Det ble bare færre og færre som var hjemme med egne barn, så det ble litt ensomt. Jeg tenkte at jeg ikke klarte å gjøre dette i ti år til. Hvis det hadde vært flere hjemmeværende mødre og flere lekekamerater til barna, hadde jeg kanskje gjort det, forteller Hilde Yttervik.
Hun begynte å studere medisin etter 12 år som hjemmeværende mor for sine fem barn. Da den minste var halvannet år, begynte hun på medisinstudiet. Nå – seks år senere – jobber hun som turnuslege på ortopedisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
LES OGSÅ: Snart åpner et unikt tilbud på Jekta
Positivt med flere barn
Barna er i dag i alderen syv til 19 år og har vært til stor hjelp for moren gjennom studietiden. Det at de har måttet tatt noen ekstra tak, tror Yttervik de vil få igjen for når de flytter for seg selv.
– Det hjelper å ha fem barn, fordi da har du mange som kan hjelpe til. Da jeg var hjemme med dem og fikk vite at jeg kom inn på studiet, tenkte jeg at jeg måtte lære barna å hjelpe til. De hadde allerede forskjellige jobber, men da jeg skulle begynne å studere, fikk de flere oppgaver. Barna har vært til veldig stor hjelp, og jeg vil si at de er veldig organiserte, sier hun.
Mye å henge med på
Yttervik rakk å ta en mastergrad i molekylær genetikk før hun bestemte seg for å bli hjemmeværende. Etter 12 år foreslo venner at hun burde ta medisinstudiet, og dermed søkte hun på studieplass.
– Det verste er at det har gått utover den tiden jeg har hatt med barna, spesielt det siste studieåret hvor det var utrolig mye å henge med på. Jeg måtte akseptere at dette gikk utover det jeg ga ungene, fordi jeg var ikke til stede så mye som jeg ville, forteller hun.
Kan misforstås
Yttervik hadde bestandig hatt et ønske om å være hjemme da hun fikk barn, men det valget var ikke alltid like enkelt.
– Det er ingen hemsko å være hjemme, for oss har det vært veldig bra, både for meg og for barna som lærte masse og ble ganske selvstendige.
Fembarnsmoren synes samfunnet kan misforstå hvordan det er å være hjemme med barn, og at det er en gammeldags ting å gjøre.
– Det som ofte er snakket i samfunnet er at hvis barna er hjemme, blir de ikke sosialisert. Det å være hjemmeværende er ikke like verdsatt av alle, for jeg fikk hele tiden spørsmål om når jeg skulle begynne å jobbe. Jeg følte at jeg jobbet, men det var ikke noen lønn å hente – annet enn den lønna du fikk gjennom gleden du fikk fra barna, forteller hun.
Motto fra russekortet
– Jeg har mange ganger tenkt at dette klarer jeg ikke, for eksempel da vi skulle lære oss det latinske navnet på alle musklene, blodårene, nervene og alt sammen på andreåret. Jeg har et lite motto som faktisk sto på russekortet mitt som jeg har levd etter siden som er «ingenting er umulig før det motsatte er bevist». Dette tenkte jeg på da jeg strevde med de latinske kroppsdelene, forteller sier Yttervik.
Det beste med å studere synes turnuslegen var stillheten på lesesalen.
– Denne stillheten satte jeg ikke like stor pris på tidligere da jeg studerte, men det gjør jeg virkelig nå, avslutter hun.
