Sangen han selv skulle vrake, sørget for gjennombruddet

Espen Lind (44) fortalte om de tre viktigste tingene for å lykkes under næringslivsdagene i Tromsø.
nyheter

Den kjente musikeren var i hjembyen Tromsø i forbindelse med næringslivsdagene med foredraget «Strategiske toner».

Der fortalte Lind om opp- og nedturer gjennom 30 år som musiker.

– Det som er felles for hele karrieren min er at det er tre ting som må til for å lykkes: Visjon, disiplin og arbeidsglede. Hvis en av de tre tingene mangler, har det aldri gått bra. Det er kun når alle de tre tingene har vært samlet, at det har gått bra, sier Lind under konferansen.

Superhiten

Lind fortalte historier fra den første bandtiden, platekontrakten som ble revet i stykker av plateselskapet like etterpå og gjentatte mislykkede forsøk som soloartist.

–Hver gang jeg har møtt en gigantisk hindring, har jeg alltid hatt et krisemøte med meg selv. Jeg har alltid blitt giret og oppstemt av nedturer. Da har jeg forsøkt å tenke nytt, sier Lind.

Etter et mislykket år i USA i 1994, vendte Lind hjem til Norge og fikk platekontrakt under navnet «Sway». Albumet «Mmm ... Prepare To Be Swayed» solgte i 5.000 eksemplarer, men heldigvis for Lind, fikk han gi ut et andre album for Universal.

– Opp som en bjørn og ned som en skinnfelle har vel aldri vært mer sant for en norsk musiker. Det var et skikkelig slag i trynet.

Han sendte inn 10 låter han mente skulle være med på albumet «Red» i 1997.

Og så slengte han på låten «When Susannah Cries», som han mente ikke hørt hjemme på albumet, men som Universal kunne gi videre til noen andre på forlaget.

– Da sa sjefen for Universal: «Om du ikke tar den låten selv, er du en større idiot enn jeg trodde», sier Lind fra scenekanten.

– Jeg synes låten var for «cheesy». Men resten er historie. Etter 12 år som artist uten særlig suksess og uten å ha tjent ei krone på musikken, bestemme jeg meg for å høre på sjefen i Universal. Albumet solgte i 600.000 eksemplarer, som var 100 ganger mer enn debuten, sier Lind til stor jubel.

Mistet gleden

I løpet av 18 måneder, forteller Lind at han gjorde over 1.000 intervjuer, holdt 120 konserter og hadde 250 reisedøgn.

– Jeg kjøpte meg en Ferrari og fikk alt jeg ønsket meg. Endelig kunne jeg gjøre alt jeg hadde drømt om. Det var gøy i et års tid å være «bajas» og reise rundt, men det gikk på bekostning av arbeidsglede. Jeg fikk ikke tid til å gjøre det jeg egentlig ville gjøre, å lage musikk. Musikken jeg lagde på starten av 2000-tallet, er nok et lavmål i min artistkarriere.

Ukulele

Men så snudde alt igjen i 2005 da han sammen med Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm gjorde sin tolkning av leonard Cohens låt «Hallelujah».

– Vi spilte på en intimkonsert for 100 stykker. Responsen var så sterk og uventet at folk i salen gråt. Det er en klisjé å si det, men det var et av høydepunktene i min karriere.

Etter en opptreden på «Skavlan» på NRK, ble fire konserter i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø, solgt ut i løpet av ti minutter. Ekstrakonserter på alle plasser ble også solgt ut på rekordtid.

– Jeg var i et musikalsk ingenmannsland før det og hadde mistet gnisten. Det vekket noe i meg.

Albumet «Hallelujah live» solgte over 100.000 eksemplarer i løpet av fem dager.

Sammen med tromsøværingen Amund Bjørklund skrev de det som egentlig var en countrylåt, «Irreplaceable», som ble plukket opp av verdensstjernen Beyoncé Knowles og førte til det som skulle bli hans nye karriere som låtskriver for andre.

Men etter storsuksessen fant han fram ukulelen da han ga ut sitt hittil siste album som soloartist «Army of one» i 2008 med ukulele-låten «Scared og heights», en ny kjempehit.

– Jeg kom til et punkt der jeg følte jeg kunne gjøre alt. Jeg hadde fått tilbake gleden og alt var der det skulle. Jeg valgte å spille inn nytt album hjemme i stua og bestilte en ukulele til 399 kroner på postordre. Når man kunne få en nummer én hit med ukulele, tuba og basstromme, tenkte jeg, da er alt mulig.

Han og Amund Bjørklund flyttet så til USA i 2008 for å skrive for andre artister.

En ny ukulele-låt, «Hey Soul Sister» som de skrev for det da nedadgående rockbandet Train, ble drømmestarten der.

– Da skjønte vi at vi hadde truffet gull. Den har nå passert ti millioner. Det har vært en lang vei å komme dit, men felles for alt, er at alle de tre tingene må være til stede, visjon, disiplin og arbeidsglede og sjel. Jeg tenker uansett bransje, så lenge de tingene er på plass, da får du det til, uansett, avslutter Lind til stående applaus.