Strandveien: Den siste tiden har regissøren sammen med filmklipper Rachel Andersen Gomez, sittet lange dager bøyd over tastatur og pc-skjerm for å redigere ferdig filmen «Nordlysets gåte».

Filmen er et dokudrama om fysikkprofessor Kristian Birkeland, som er mest kjent for å sine banebrytende studier av nordlyset.

Dramaturgisk utfordring

– Redigeringsarbeidet har tatt lengre tid enn planlagt fordi det er en kompleks historie og vi ønsker vi å lage en så bra film som mulig. Det er et stort og ambisiøst prosjekt som har blitt et 75 minutter lang helaftens dokudrama, sier en småtrøtt og sliten Trond Brede Andersen.

Siden det ikke finnes levende bilder av Birkeland måtte Andersen basere seg på å rekonstruere historiske hendelser.

– Birkelands liv er så stort at man lett havner i dramaturgiske problemer. Jeg har aldri jobbet på et så stort dokumentarfilmprosjekt før, og det har vært den største dramaturgiske utfordring noensinne, sier regissøren.

– Desto større glede er det at du har lyktes, repliserer filmens produsent, Mona Steffensen.

Med et budsjett på 3,1 millioner kroner er «Nordlysets gåte» den dyreste dokumentarfilmen til produksjonsselskapet Original Film.

Avbildet på 200-seddelen

Nå håper filmskaperne at filmen også får et liv på TV-skjermen og kinolerretet utenfor Norges grenser som følge av den voksende nordlysturismen og oppmerksomheten nordlyset har fått i utlandet.

– Vår ambisjon er å lage en internasjonal film som skal kunne forstås og bli likt av et internasjonalt publikum. Vi er i kontakt med en utenlandsk distributør. Jeg tror dette er en historie som ikke bare er ukjent for nordmenn flest, selv visste jeg lite. Hvor mange kan fortelle om mannen som er avbildet på 200-lappen? Samtidig er fortellingen om en forsker som løser en gåte, et universelt tema, sier Andersen.

Han skulle gjerne vært i Tokyo for å filme, men budsjettet strakk ikke til. Birkeland døde i 1917, ensom og alkoholisert på et hotellrom i Japans hovedstad, 49 år gammel.

I filmen spilles han av skuespiller Jan Gunnar Røise.

– Vi bygde opp et rom i Black boxen til Kulta. Et slags dødskammer. Vi har ikke prøvd å lage en rekonstruksjon av hotellrommet, men laget et rom hvor han reflekterer over sitt liv.

Premiere i mars

Nå håper regissøren filmen kan bli en slags oppreisning for vitenskapsmannen som ble nominert hele syv ganger til Nobels fysikk- og kjemipris.

I tillegg til nordlysoppdagelsene, han klarte å simulere nordlysdannelse i en terrella i laboratoriet sitt, er han også kjent for hvordan kunstgjødsel kan fremstilles, som førte til etableringen av Norsk Hydro.

– Filmen handler om en forsker som er 50 år forut for sin tid og som aldri fikk den internasjonale anerkjennelsen han fortjente av sin samtid, sier Trond Brede Andersen.

Selv om et fortsatt gjenstår en del etterarbeid er planen at filmen skal ha en ekslusiv visning under vinterfestivalen i Alta i mars. Det er ikke tilfeldig valgt sted ettersom Birkeland fikk bygd et nordlysobservatorium på Haldde-toppen utenfor byen i 1899.

Filmskaperne har avtale med NRK om visning av «Nordlysets gåte».