Turister i sjokk etter å ha besøkt Polarmuseet

Turister beskriver utstillingene på Polarmuseet som en brutal hyllest av seldrap.
nyheter

Skansen: «[...]This is only a museum that show death, suffering and cruelty of human being! Very sad! Stop the whale and seal hunt!» Dette er beskjeden en av de besøkende på Polarmuseet har etterlatt seg i gjesteboka i helga. På andre sider kan man lese beskjeder som «Killer museum!» og «[...]The photos and fur hurt my feelings[...].

– Det hender at det står reaksjoner i gjesteboka, eller at vi får tilbakemeldinger. Vi fikk blant annet en mail fra ei norsk dame som ikke likte fokuset på jakt og dreping av dyr. Da svarte jeg henne på ordentlig måte at dette er en del av vår kulturhistorie, og noe som det blir feil å skjule, sier daglig leder ved Polarmuseet, Lena Aarekol.

TripAdvisor

Polarmuseet har siden 1978 vist fram utstillinger om polarekspedisjoner, overvintringsfangst og selfangst. Som del av utstillingen finnes blant annet et «selfangstrom» med en iscenesettelse av en selfangstsituasjon, komplett med utstoppede seler, en fangstmann i angrepsposisjon og lydeffekter.

– Det var vel dette rommet som førte til at Polarmuseet i 2003 ble kåret av Lonely Planet til en av de verste turistopplevelsene i Skandinavia, sier Aarekol.

Allikevel opplever hun ikke at det er mange som reagerer på museets utstillinger med sinne - hun estimerer at de får to-tre tilbakemeldinger i året av denne typen.

– Vi hadde også ei dame innom som spurte om det var mye utsoppede dyr i samlingen. Da vi svarte ja, ga hun beskjed om at museet neppe var noe for henne da. Og det er jo greit!

På TripAdvisor, siden der besøkende kan legge igjen anmeldelser av alt fra turistattraksjoner til restauranter og hoteller, er tilbakemeldingene langt fra negative for Polarmuseet. Museet er det høyest rangerte av museene i byen. Av 823 anmeldelser av museet har 295 rangert museet som «Ypperlig», 387 som «Svært bra» og 118 som «Gjennomsnittlig». Kun 18 besøkende har rangert museet som «Dårlig» og fem som «Forferdelig».

«Glamourification»

Av de som gir negative tilbakemeldinger er det flere som trekker fram nettopp de utstoppede dyrene og skinnproduktene i samlingen, enkelte mener museet glorifiserer jakt og dreping av dyr og andre mener museet forsøker å unnskylde jakten, og at det heller burde kalles for et «Jaktmuseum».

En besøkende skriver: «Lots of emphasis on polar bear killing and seal clubbing» og en annen skriver «Our real problem with the museum however is that, as vegetarians and animal rights militants, we found the place is just plainly wrong. It seemed as a «monumentalization» or «glamourification» of hunting and killing polar wildlife.»

Andre igjen gir museumet toppkarakter og mener det er lærerikt. En besøkende skriver: «With today's morality there are many things to disapprove of and feel superior about, but this is a museum of the raw and real history of survival and exploration in the polar regions. So yes, the traps are awful, but they provided food, meat and a livelihood for the explorers of old.»

Lena Aarekol mener det er viktig å vise fram historien, både til turister og lokale - som kan få mer kunnskap om egen identitet og historie.

– Og det er viktig at turistene får et innblikk i hvordan man tradisjonelt har brukt ressursene i Arktis. Og det er det ikke bare nordmenn som har gjort, sier hun.

Godt besøkt

Selv om utstillingen forteller om det mange opplever som en brutal fangsthistorie, er Polarmuseet godt besøkt. I år har Polarstjernen og Polarmuseet til sammen 60.000 besøkende.

– Jeg regner med at de fleste som kommer til Polarmuseet skjønner at det handler mye om jakt. Noen reagerer nok ut fra et dyrevernsperspektiv, og mange er fremmed for det vi viser fram fordi en del dyr i Arktis nå er fredet, mener Aarekol.

– Isbjørnen er jo også nå blitt et symbol på miljøforandringene. Framstillingen her på museet er direkte og vi pynter ikke på sannheten.

Allikevel mener Aarekol det ville vært merkelig med et Polarmuseum der man ikke kom inn på jakt-tematikken.

– Det er en stor del av Tromsøs historie. Etter 1850 vokste Tromsø til å bli en større by og selfangsten tok av. Det var mye på grunn av selfangsten at man begynte å kalle Tromsø for «Porten til Ishavet», og selfangsten hadde stor økonomisk betydning for Tromsø.

Tegninger

Aarekol forteller at enkelte også reagerer på barnekroken de har i museet. Her ligger det tegnesaker til barna, like ved siden av en utstilling av ulike våpen brukt i fangsten.

– Mange besøkende lager tegninger, ikke bare barna, men også voksne, forteller hun, og viser fram en samling tegninger de besøkende har etterlatt seg.

Det er tydelig at museets tematikk vekker sterke følelser - en rekke av tegningene viser seler akkompagnert med en bønn om at det må bli slutt på selfangst.

Wanna Helnes har jobbet i resepsjonen på Polarmuseet i over 20 år.

– Vi får aller mest positive tilbakemeldinger og skryt. Det er veldig sjeldent vi får klager - og da holder det ofte at man forklarer historien. Da forstår de, sier hun.

– Jeg vil si at 99 prosent er fornøyde, sier hun.

– Museet vekker reaksjoner, men ikke nødvendigvis sånn at folk blir sure, legger Aarekol til.