Nytt Tromsø Museum i sentrum

nyheter

Tromsø Museum – Universitetsmuseet skal flytte fra Folkeparken. Museets fasiliteter tilfredsstiller ikke moderne krav til oppbevaring og utstilling. Lokalene er underdimensjonerte og lite fleksible. Det haster å komme i mål med ny lokalisering og finansiering.

For offentlige prosjekter som koster mer enn 750 millioner kroner er det krav om en såkalt konseptvalgsutredning (KVU). Dette er en faglig utredning hvor man analyserer ulike måter å løse behovet på, ulike konsepter. Utredningen for nytt Tromsø Museum drøfter ulike alternativer, hvor delt løsning med magasin i Breivika og utstilling i sentrum foretrekkes, mens samlet løsning i Breivika eller samlet løsning i Tromsø sentrum rangeres likt som nummer to. En konseptvalgsutredning skal kvalitetssikres. Anbefalingen fra kvalitetssikringsrapporten (KS1) er en samlet lokalisering av Tromsø Museum – Universitetsmuseet i Sentrum. Dette må sees som en tung faglig støtte til at museets publikumsvirksomhet skal lokaliseres i Tromsø sentrum, noe som også er fullt ut i tråd med både tidligere utredninger og kommunestyrevedtak om lokalisering av museet.

Avgjørelsen om lokalisering – sentrum eller Breivika – skal tas av regjeringen, trolig før jul. Det er en rekke grunner til at museet bør lokaliseres i Tromsø sentrum. Museets samfunnsmål er knyttet til at befolkningen og kommende generasjoner skal ha tilgang til kultur- og naturhistorisk kunnskap og forståelse for Nord-Norge og Svalbard. Hvordan oppnår man dette best?

Det urbane Tromsø – bylivet – er på mange områder vårt store fortrinn. Sentrum fungerer som reiselivsmål, kulturarena, boligområde og forretnings/- næringslivsknutepunkt. Byer med et rikt og mangfoldig byliv er attraktive byer. Slike byer tiltrekker arbeidskraft, turister og studenter, styrker handel og kulturliv, skaper kreativitet, stimulerende miljø og gjør byen attraktiv for innbyggerne. Å styrke og videreutvikle bylivet i Tromsø sentrum er en viktig faktor i den globale konkurransen om å tiltrekke og beholde arbeidskraft. Et museum lokalisert i sentrum gir en unik mulighet til å styrke sentrum som et attraktivt sted med byliv, og dermed styrke næringsliv og turisme. Museet kan bli et nytt lokalt møtested i sentrum, slik biblioteket i Tromsø er i dag. Et attraktivt og dynamisk byliv er av felles interesse for hele tromsøsamfunnet. Dette er viktig for byen, for Universitetet og for regionen.

Bærekraftig byutvikling må ligge til grunn for all planlegging. Sentrumsalternativet gir svar på nye spørsmål innenfor dette temaet. Da universitetet ble planlagt og bygd ut var idealet et stort og romslig område med rikelig reserveareal og gode parkeringsforhold. I dag er spørsmålet hvordan begrense transportbehov i byene.

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har vært og er en berikelse for byen. Undervisningsbygg har slått rot på campus Breivika og må utvikles videre der. Like fullt må et museum som skal drive folkeopplysning og formidling til flest mulig ligge der det er best tilgjengelig for så mange som mulig. Her har bysentrum mange fordeler som kommunikasjonsknutepunkt. Et museum i sentrum vil være i gangavstand fra de ulike transportmidlene, og lett tilgjengelig for turister, kurs- og konferansepublikum og andre besøkende. Også for skoleelever og de fleste av byens innbyggere vil sentrum kunne fremstå som mer attraktivt enn Breivika. Det er mulig å kombinere et museumsbesøk med andre gjøremål. Med en ambisjon om 200.000 besøkende pr. år er det langt bedre å frakte de ansatte til sentrum enn å frakte de besøkende til campus.

Museet skal være utstillingsvindu, det skal være en viktig del av universitetets ansikt utad, og samtidig være en kontaktflate og viktig opplevelsesarena for publikum. Da bør det lokaliseres der det blir sett av flest. Med en lokalisering i sentrum vil universitetets tilstedeværelse i sentrum vesentlig styrkes, og bygget vil, både gjennom arkitektur og funksjon komme allmennheten i møte. På denne måten vil Tromsø sin rolle som universitets- og kunnskapsby ytterligere styrkes. Denne type tenkning og samarbeid campus/sentrum er for øvrig stadig mer fremtredende i andre norske universitetsbyer.

Utredningene nevnt innledningsvis er gjort under kunnskap om at endelig tomt i sentrum ikke er avklart. Likevel foretrekkes sentrumsalternativet i alle alternativer. Byrådet har nylig presentert mulige, realistiske tomtealternativer, både i kommunalt og privat eie. Det finnes også andre attraktive lokaliteter i sentrum. Dersom regjeringen lander på sentrum, vil den videre prosessen måtte skje i tett samspill med Statsbygg, Universitetet og andre aktører. Ifølge iTromsø mandag 30. november avviser Universitetet Tromsø sentrum som alternativ lokalitet for nytt museum. Universitetet har allerede lagt sine planer uavhengig av kommunale vedtak og faglige rapporter, og er redd kommunal innblanding vil forsinke prosessen.

Det er ikke ofte en by på Tromsø sin størrelse får en tilsvarende mulighet til å styrke bysentrum som når et museum med nasjonal forankring og internasjonale muligheter skal lokaliseres. Det dreier seg om en milliardinvestering, om et bygg med forventet levetid i mange tiår og med en funksjon av stor samfunnsmessig betydning. Da må det være den samlede samfunnsnytten, og ikke særinteressene som blir avgjørende for lokalisering.