Søstrene ble funnet nedkjølt to timer etter at snøraset gikk lørdag formiddag. De ble etter hvert fraktet med ambulansefly til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Søndag ble det klart at livet til vesle Nikoline ikke sto til å redde.

Les også: Atle Husby (42) døde i Svalbard-skredet

Foreldrene Kim Rune Røkenes og Pia Sivertsen sendte mandag en hilsen til lokalbefolkningen i Longyearbyen. Denne ble først publisert på Longyearbyen lokalstyres nettside.

Ble funnet på samme rom

I hilsenen forteller foreldrene om tragedien som har rammet den lille familien. Og om takknemligheten de føler overfor alle som hjalp til da ulykken rammet, venner og familie, Svalbard-samfunnet og sykehuspersonellet:

«Man lever i et mareritt man aldri våkner fra, og det som har skjedd er ubegripelig. Fatter det ikke. Pernille og Nikoline kom bort fra oss etter skredet, og gravingen startet med en gang. Husker vagt at jeg så hundrevis av frivillige som ville hjelpe ved rasstedet,og de som sto på der oppe er noen fantastiske sterke hverdagshelter som vi aldri får takket nok. Mirakler skjedde, og etter to timer ble ungene våre funnet og fraktet til Lyr sykehus og videre til Tromsø. Svært nedkjølte kjempet de for sine liv, sammen med hverandre på samme rom. Pernille ble en stor glede i sjokket da det var klart at hun ville bli fin igjen, og Nikoline en uendelig, bunnløs sorg som ikke kan beskrives. Uvirkelig. Lillesøster\uD83D\uDC9C

Det var fantastisk innsats av alle som var til stede på sykehuset i Longyearbyen, de gjorde alt de kunne pluss enda litt til. Samme i Tromsø - gav aldri opp og håpet til det siste. Det var de beste av de beste som hjalp P&N.

Vi har fått masse hjelp og støtte fra venner og familie, Svalbardfamilie og sykehuspersonell - nå er det bare en helt jævlig vei videre, men Pernille er fokuset vårt.

- Pernille, Kim og Pia»

Sokneprest: – Ufattelig trist

– Dette er ufattelig trist, og hele Longyearbyen tenker på de nærmeste som har mistet et barn, sier sokneprest Leif Magne Helgesen.

Etter flere dager i en sjokktilstand, er lokalsamfunnet nå på vei inn i en bearbeidelsesfase, forteller Helgesen.

– Vi har vært i en sjokkfase, preget av mye handling, både fysisk og i nærkontakt med de berørte. Dette skal nå bearbeides, og det er en lengre fase. Nå kreves det innsats både fra etater, naboer og venner. Ta kontakt og snakk med hverandre, slik at ingen faller utenfor med sine tanker, sin uro og frykt, sier soknepresten til VG.