27-åringen er i ferd med å avslutte studiet i landskapsarkitektur ved universitetet på Ås. Etter den opphetede debatten rundt tromsømarka før høstens valg, fikk hun ideen. Tromsøjenta ønsker å studere og skrive om de grønne lommene rundt om på øya.

«Kom med synspunkt...

– Jeg har skjønt at tromsøfolk er veldig opptatt av grøntområdene. Det kom til syne da politikerne plutselig ønsket å frigi store areal nord på øya. Det skapte et enormt engasjement – meninger jeg ønsker å ta del i.

Carol Wong har fått innsmett i rådhuset til å holde møter hvor hun inviterer alle med gode synspunkt og ideer til å komme. Hun har allerede fått tilgang på en god del materiale – blant annet ting tromsømarkas største tilhenger, Henrik Romsaas, besitter. Men hun vil også vite hva du mener.

Mange røster

27-åringen starter sitt masterarbeide over nyttår. I den forbindelse skal hun etablere en Facebook-side hvor hun beskriver planene og etterlyser personer som kan bidra.

– Jo flere røster, jo bedre. Og jeg ønsker begge sider – både dem som mener at tromsømarka skal bevares slik den er og dem som ønsker en utvikling som også innebærer boligbygging.

Mange brukere

– Selv om jeg er tromsøjente, har jeg ikke vært den store brukeren av tromsømarka. Men da jeg studerte ved universitetet, brukte jeg områdene oppå øya som transportåre til og fra. Jeg har også hatt sommerjobb i kommunen – det som i sin tid ble kalt parkvesenet. Derfor er jeg ikke helt ukjent med hva som finnes av friluftsområder.

Mye skog og lysløypa

Carol Wong tror mange forbinder tromsømarka med skog og lysløypa.

– Dersom vi starter ved Tromsø Museum, skal du både gjennom boligområder og over trafikkerte veier på vei nordover. I en slik setting er det ikke utenkelig at de nordligste områdene av tromsømarka også kan utvikles til boligområder. Byen vår vokser stadig og etter hvert kan det bli nødvendig å gjøre inngrep der det i dag er grønt.

Skånsomt

– Det betyr ikke at tromsømarka raseres. Ting kan gjøres skånsomt – integrere det ene i det andre. Det er bare å tenke nytt.

– Og jeg vet at mange sitter på ideer og synspunkt rundt marka vår. Disse vil jeg komme i kontakt med. Jeg er klar, sier landskapsarkitektstudenten som også ønsker å komme inn på byutvikling generelt i sitt arbeid.