«De frivillige»

Hvem er alle menneskene som vier høytiden til å gjøre jula for andre bedre? Dette er historiene til «De frivillige».
nyheter

Helt siden tenårene har Camilla Lundberg (36) visst at hun ville hjelpe. Omsorgen har alltid vært der, noe som hun til daglig får utløp for i yrket som allmennlege. Men å være frivillighetens ansikt utad, er et skritt i en retning som hun alltid har hatt lyst til å gå. Fra klokken 15.00 til 21.00 på julaften skal hun derfor sette ideen ut i livet ved å servere trengende under Bymisjonen Tromsøs julemiddag i banksalen.

– Jeg har selv hatt det tøft, og levd under fattigdomsgrensa mens både jeg og den tidligere mannen min studerte og brødfødte to barn. Det var tøft der og da, men i ettertid har jeg satt stor pris på det. Vi hadde det svært trangt økonomisk, og måtte daglig ta vurderinger på hva vi skulle bruke pengene på. Vi hogde også vårt eget juletre i skogen, sier Lundberg.

Lundberg er ikke alene. Nylig kunne iTromsø melde at 733 barn i Tromsø lever i familier som har vært under lavinntektsgrensen i tre år.

– Den livssituasjonen har preget meg i forhold til de valgene jeg gjør i dag, legger 36-åringen til.

Terskelen for å jobbe frivillig i jula, og spesielt på julaften, opplever hun er høy for mange.

– Folk mener det bryter med det private, det at man skal være sammen med sin egen familie på julaften. Det forstår jeg godt, men selv får jeg allikevel vært med familien min, bare at det skjer på formiddagen. Det hjelper ikke å gi litt penger iblant, vi må gjøre mer. Alle bekker små, gjør en stor å, forteller hun.

Les også: Inviterer de vanskeligstilte på årlig julemiddag

De gode verdiene har vokst på henne – helt fra hun bare var barnet til hun nå har nådd voksen alder. For takket være en omsorgsfull familie, har det alltid vært en selvfølge for Camilla å ikke bare sitte på sidelinja, men å faktisk å begi seg uti det, og «ta en for laget». Det var derfor helt naturlig at også moren hennes skal være med på den viktige begivenheten på julaften.

– Familien vår har alltid dekt på til en ekstra person på julaften, noe som nærmest har blitt en tradisjon for oss.

– Er det fordi det alltid kommer en ekstra person til julemiddagen?

– Nei, det er mer en symbolsk greie. Det er noe med den følelsen som det tomme fatet gir en, at det er mennesker der ute som trenger både mat og selskap. Det er en fin greie.

Enorm giverglede

Allerede har 44 år gamle Mikal Strand fylt opp bilen sin stappfull med julegaver tre ganger på en dag, for så å levere dem til Bymisjonen. Gavene henter han under det høye juletreet som Bymisjonen har satt opp på Jekta storsenter. Her får byens innbyggere både muligheten til å skrive en hilsen til en fremmed, og legge gaver under treet til en man kanskje aldri har møtt før, men som virkelig vil sette pris på det.

– Det har nesten blitt en juletradisjon for meg å jobbe frivillig i julen, noe som jeg har gjort siden 2008, sier Strand.

Derimot opplever han at den stadige og berømte «tidsklemma» tar over.

– I år jobber jeg derfor ikke mer enn 10 til 12 timer for Bymisjonen, allikevel har de sagt at de setter umåtelig pris på det. Jeg får også gjort mye på de timene, forteller Strand.

Han mener selv at flere kunne, med gode marginer, gjort det samme som han.

– De fleste har tid til å ofre de timene for å hjelpe andre. Det skal som oftest ikke mere til, legger han til.

Nylig kom det fram at nordlendinger er på shoppetoppen når det kommer til julehandelen, til sammen bruker vi vel 11.000 kroner hver på julehandelen. Selv opplever 44-åringen givergleden blant tromsøværinger som stor, og det er derfor tydelig at flere avser noe av budsjettet til julegaver til andre.

– Det at så mange tar oppfordringen fra Bymisjonen og legger ned enorme mengder med gaver, samtidig som de skriver julekort til fremmede for så å henge dem på treet, viser bare hvor store hjerter alle her har.

Les også: Ja, vi elsker jula!

Han strekker gledelig ut en hjelpende hånd til andre.

– Det hele startet for syv år siden da jeg egentlig skulle feire jula alene fordi familien min var spredt overalt i landet. Men i stedet for å være alene, bestemte jeg meg for å bruke tida på andre og gjøre noe nyttig, så jeg meldte meg derfor til å jobbe frivillig for Bymisjonen under deres julearrangement i banksalen på julaften.

– Hva motiverte deg til å fortsette?

– Jeg synes det gir mye å hjelpe, og jeg lærer mange ulike folk å kjenne, slik som eldre, enslige og også innvandrere. For en del år tilbake opplevde jeg også noe som gjorde sterkt inntrykk på meg. Da vi var på tur rundt for å levere ut julemat til ulike hjem, møtte jeg på tilsynelatende «vanlige» barnefamilier som ikke hadde råd til å betale for sin egen julemiddag. Det som vi tar som en selvfølge i dag, er for mange en utgift som de ikke kan legge ut for, og da slo det meg; dette kunne vært min egen familie, sier Strand.

– Vi lever i overflod og jeg mener man bør tenke nøye gjennom alt det vi tar for gitt, slik som mat og varme klær. Selv synes jeg juletida har blitt både dyr og stressende, noe som er veldig synd, legger han til.

Frivillighet i Tromsø

I løpet av julen er det flere frivillige organisasjoner, blant disse «Hjelp oss å hjelpe» som bidrar med mat til de som måtte trenge det i den, for noen, trange økonomiske måneden. Foruten dem byr både Bymisjonen og Frelsesarmeen på varme, sosialt samvær og god julemat.

– Vi arrangerer blant annet to store middager på julaften, ett rusfritt arrangement i banksalen for voksne, i tillegg til ett for rusmisbrukere. Begge arrangementene byr både på middager, samvær og pakker. Vi hjelper også godt over 100 barnefamilier i Tromsø med mat og noen ganger gaver. 29. desember inviterer vi også byens barn på en stor romjulsfest i Skarphallen, hvor det dagen etter skal bli arrangert en fotballturnering for dem, forteller samfunnskontakt i Bymisjonen, Vibeke Olsen.

Hun forteller at til de ulike arrangementene stiller tromsøværinger gledelig opp, og at rausheten blant byens innbyggere er stor. Utenom deres faste frivillige, stiller nærmere 85 frivillige opp for å hjelpe dem med arrangementer i høytiden.

Hos Tromsø Røde Kors Ungdom arrangeres det både spillkvelder, en rusfri nyttårsfeiring også andre sosiale og åpne møteplasser gjennom jula. Totalt er det mellom 15 til 20 frivillige som er i sving til disse arrangementene. Søndag hadde de også et spontant arrangement hvor de i samarbeid med Redd Barna og Røde Kors, arrangerte vaffelfest for asylsøkerne på Skansen hotell. Noe de håper kan gjentas.

Hos Frelsesarmeen er det spesielt deres egen juleinnsamling i julegrytene som går varmt for seg. Til sammen har de 15 frivillige som hjelper dem i løpet av juletida.

– Vi har mange frivillige som står grytevakt. I tillegg til den store matutdelingen hvor vi gir ut mat til vel 350 personer, får folk også en ekstra julegave fra oss, sier Friederike Bach, korpsleder og løytnant i Frelsesarmeen Tromsø.

«Tidsklemma»

To av Frelsesarmeens reddende engler sitter i et julepyntet hjem på Slettaelva. For dem er det deres religiøse bakgrunn som lokker dem til det frivillige arbeidet.

– Jeg har jobbet frivillig siden 2002, mens mannen min, Tor, ble med meg i arbeidet for vel to år siden, sier Jorunn Nordfjord (62).

Hun titter bort på mannen, og blikkene møtes. Det er ingen tvil om at samværet med andre som virkelig trenger det byr på minner for livet. Et engasjement som de ikke kunne vært foruten.

– Man kjenner en god følelse når man hjelper andre som sliter i hverdagen. I og med at vi begge er troende, føler vi et stort ansvar for å hjelpe våre medmennesker, sier hun.

Nå jobber de året rundt med både å hjelpe til i Frelsesarmeens «Åpent hus» på fredager, hvor de i forkant henter inn mat som er utgått på datoen fra samarbeidspartneren til Frelsesarmeen, Kiwi. De drifter også kafeen på huset. I løpet av julen, fram til den siste dagen mandag 21. desember, har de stått vakt fire ganger ved julegrytene, med totalt to arbeidstimer om gangen.

– Hvor høy mener dere terskelen for å jobbe frivillig er for tromsøværinger?

– Vi opplever at de fleste som arbeider frivillig er på vår alder, og det tror jeg er fordi de yngre ikke har like mye tid på samme måte. Hver dag opplever de denne «tidsklemma» hvor de har armer og bein i alle retninger, og da kan det være vanskelig å få tid til annet. Jeg tror heller ikke at Frelsesarmeen er flinke nok til å markedsføre seg og etterspørre behovet for frivillighet, sier Nordfjord.

Møtt flere

Selv mener de at behovet for frivillighet aldri før har vært større.

– Antallet mennesker som trenger hjelp er tredoblet etter at flyktningene kom, og det kommer nok bare til å øke mer, sier hun.

For legen Camilla Lundberg, er 2015 blitt et helt spesielt år. Et år der man må se realiteten i øynene.

– Vi kommer ikke utenom at året har vært preget av flyktningsituasjonen, noe som jeg mener forplikter oss til å hjelpe, sier hun.

Les også: Røde kors søker menn til integrering av flyktninger

Både hun og mannen til Jorunn, Tor Nordfjord (65), som har jobbet i ti år som taxisjåfør og 30 år som bussjåfør, har gjennom yrkene deres, vært i møte med flere mennesker med helt forskjellige bakgrunner. Det har preget dem.

– Jeg har møtt flere enslige som jeg har både måtte vært familierådgiver og psykolog for, men jeg har aldri motstått dem. Jeg har alltid lyttet, sier Tor Nordfjord..

I jobben som lege, har Lundberg ofte blitt dratt inn i folks livshistorier.

– Det har vist meg at veien fra lykke til komplett avgrunn er kort. Det er viktig å ta vare på hverandre nå som vi kan, og spesielt rundt juletider når folk trenger det aller mest.

Utforsk tema:

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

nyheter